Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fakta om GMO

Skadelig eller ikke?: Det er ikke sikkert at genmodifisert mat er like trygg som annen mat. Foto: Goran Jakus / Mostphotos
Skadelig eller ikke?: Det er ikke sikkert at genmodifisert mat er like trygg som annen mat. Foto: Goran Jakus / Mostphotos

28. mars skriver masterstudent i molekylærbiologi Sigmund Berg at vi må holde GMO-debatten faktabasert. Han viser til kilder. Amerikanske National Academies of Science har gått igjennom hundrevis av vitenskapelige rapporter. Konklusjon: Det finnes ikke bevis for at mat som inneholder GMO er mer skadelig enn annen mat. WHO, EFSA, FDA og den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet gjentar det samme.

At det ikke ble funnet bevis for helseskader i de forsøk Berg viser til, er sikkert tilfelle. Men at en masterstudent ikke forstår at fravær av bevis ikke er det samme som bevis for fravær, det lover ikke godt. Men de anførte resultatene beviser faktisk ikke at GM-mat er like trygg som annen mat.

En sammenligning for å klargjøre forskjellen: Vil du finne ut om det er fisk i et vann, kan du gjøre et prøvefiske med garn. Men bruker du feil maskestørrelse, kan du bli lurt. Og om én fisker får fangst i garnet sitt, har de 100 fisketomme garna null bevisverdi.

I dag må man være våken. Den som vil vurdere et forskningsresultat må spørre etter utgangspunktet for forsøket: Hvem finansierer det og hvilke interesser har de i resultatet? At GM-industrien ikke får ”fisk” i sine garn, er sant å si ikke særlig oppsiktsvekkende. De kan håndverket og vet hvilken maskevidde de bør bruke for å oppnå et ønsket resultat. Eksempel følger.

Det finnes en bok som Sigmund Berg nok har oversett; "GMO – myter og fakta" utgitt i 2015 på Paradigmeskifte forlag. Der beskrives det seriøs forskning og resultater som er svært ufordelaktig for de grupperinger som har interesse av at GM-industrien skal vokse.

Annonse

Et eksempel. Forskeren Gilles-Éric Séralini gjorde et forsøk som var lagt opp på samme måte som de forsøkene Monsanto hadde gjennomført, med samme type rotter og samme GM-mais (MON863). Forskjellen var at Monsanto avsluttet fôringsforsøket etter korte tre måneder, mens Séralini fortsatte det samme i to år. Dermed fikk rottene tid til å reagere på GM-fôret, blant annet ved at de utviklet kreft.

EUs kontrollorgan for matvaresikkerhet, EFSA, hadde tidligere argumentert for at 90 dagers fôringsforsøk var tilstrekkelig for å oppdage toksiske effekter, og at selv disse korte testene ikke alltid var nødvendige. Faktisk hadde EFSA godkjent GM-maisen som trygg på basis av nettopp et slikt 90 dagers forsøk, utført av produsenten Monsanto selv.

I Séralinis forsøk kom de første tumorene først etter fire måneder, dvs. en måned etter at Monsantos 90-dagers forsøk var slutt. I tillegg ble det funnet alvorlige organskader (spesielt for lever, nyrer og hypofysen) ved konsumering av GM-maisen og herbicidet Roundup i realistiske doser. Disse skadene ble funnet i det andre året av forsøksperioden.

Sigmund Berg bør orientere seg om fakta før han konkluderer med at GM-mat ikke er skadelig.

Neste artikkel

EU-domstolen toger fram