Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er vann dyrt, Morten Meyer?

Huseiernes Landsforbund har kritisert kommunene for at det er store forskjeller på vann- og avløpsgebyrene.

Koster flesk: Vannledninger i bygd og by. Foto: Håvard Zeiner
Koster flesk: Vannledninger i bygd og by. Foto: Håvard Zeiner

Kommunestyrene vedtar årlig størrelsen på vann- og avløpsgebyret, ut fra hva som er nødvendige kostnader for å produsere tjenesten til innbyggerne og næringslivet.

Som generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund vet, er det mange grunner til at vann- og avløpsgebyret varierer. Den viktigste faktoren er hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning, da nesten 90 prosent av investeringene er knyttet til ledningsnettet. En annen viktig variabel er hvor store investeringer den enkelte kommune har gjort tidligere år, og hvor store investeringer som må gjøres fremover. Gebyrene avhenger også av hvor mye drikkevannet må renses og pumpes og hvor strenge krav det er til rensing av avløpsvannet.

Annonse

Befolkningsundersøkelser viser at bare 10 prosent av innbyggerne vet hva de egentlig betaler i vann- og avløpsgebyr. I følge Huseiernes Landsforbund sin nye bokostnadsindeks, betalte i 2017 en gjennomsnittlig husstand 3.124 kroner for vannforsyningen, 4.121 kroner for avløp og 18.763 kroner for energiforsyningen. Er vanngebyret da høyt i et huseierperspektiv?

Morten Meyer går langt i å antyde at kommunene ikke produserer disse tjenestene effektivt nok. Vann- og avløpstjenestene er en kommunal monopoltjeneste. I 2017 ble 72 prosent av innkrevd vann- og avløpsgebyr benyttet til kjøp av varer og tjenester i markedet, som det ikke er nødvendig at kommunene utfører selv.

Vi må ha en saklig debatt om hvordan vi finansierer viktige tjenester vi alle er avhengige av. Huseiernes Landsforbunds bokostnadsindeks er et positivt bidrag. Samtidig er det nå nødvendig med økt vann- og avløpsgebyr i de fleste kommuner, for å innfri krav til kvalitet og sikkerhet, for å tilpasse anleggene til et endret klima og for å komme ajour med vedlikeholdsetterslepet.

Det er faktisk behov for å investere 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040, ifølge en Norsk Vann-rapport. Hvis vi ikke er villige til å betale for nødvendige investeringer, skyver vi regningen over på barn og barnebarn. Det kan vi ikke forsvare.

Neste artikkel

Bruk handlingsrommet i WTO til bedre matsikkerhet