Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er kystopprøret så vanskelig å forstå?

Det pågående kystopprøret i nord ser ut til å være vanskelig å forstå, sett fra Sør-Norge. I et fremdeles sosialdemokratisk-preget Norge skulle jo den pågående veksten langs kysten blitt jamt fordelt både sosialt og geografisk.

Lokal virksomhet: Utviklinga i kystsamfunnene i stor grad er basert på den typen kunnskap og ferdigheter som har blitt skapt lokalt gjennom fangst og foredlingsvirksomhet. Foto: Siri Juell Rasmussen
Lokal virksomhet: Utviklinga i kystsamfunnene i stor grad er basert på den typen kunnskap og ferdigheter som har blitt skapt lokalt gjennom fangst og foredlingsvirksomhet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Men det er akkurat denne utviklinga med lik fordeling av ressursadgang og inntektsmuligheter som har blitt brutt i fiskeriene de siste to tiårene.

Kvotebaroner og laksemilliardærer legger seg opp store formuer. Særlig ungdommer blir utestengt fra det tidligere åpne kystfisket etter innføring av kvoteordninga i 1990. Noen fiskevær blomster, mens andre er preget av nedleggelser og forgubbing. Det er kravet om at denne ulikhetsutviklinga skal stoppes som nå framstår som den viktigste grunnen til opprøret. Arbeiderpartiet i nord er kommet i klemme. I Troms ligger de nå an til å gjøre det nest dårligste valget etter krigen

På folkemøter og i sosiale og andre media sier medlemmer at de forlater Arbeiderpartiet. Begrunnelsene går særlig på at partiet ikke tar et oppgjør med den økende ulikheten. Partiveteran og tidligere regiondirektør i fiskeridirektoratet Arne Luther har gitt beskjed om at han vil stemme SV hvis ikke Ap kommer ut med klarere fiskeripolitiske standpunkt. Lokale arbeiderpartilag og Troms Ap har krevd stopp i flytting av båtkvoter fra de mindre kystfiskefartøyene til større fiskebåter, og de krever innstramming av leveringsplikta for trålerne for å sikre fiskeindustrien.

• Les også debattinnlegget: Når pengeboka bestemmer

Men de opplever at dette bare kommer ut som vage løfter fra fylkets stortingskandidater. Ap-kandidat Kari Anne Oppsal svarer at de møter sterke motkrefter fra andre deler av landet; det vil åpenbart si de godt organiserte og kapitalsterke rederinteressene på Vestlandet. Disse har overtatt store kvoteandeler i nord og fryser inn ubearbeida fisk for eksport til skade for den nordnorske fiskeindustrien.

Situasjonen er snudd på hodet: Trålfiske ble introdusert i norsk fiske etter krigen for å sikre heilårs leveranse til landanleggene. Nå er tråldrift blitt den beste garantien for å unngå leveranser til industrien. Kystflåten i nord med levering av dagferskt råstoff sørger for ny vekst i den nordnorske fiskeindustrien.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes har i denne situasjonen både trukket fordel av og stimulert det nordnorske kystopprøret. Han har maktet å få til et flertallsvedtak i Stortingets næringskomité som stopper Per Sandberg og Solberg-regjeringas forslag om ytterligere liberalisering av kvoteflytting og leveringsplikter. Det vil si at han har gjennomført den politikken som partilagene i Troms ønsker at Arbeiderpartiet skal stå for.

Et dilemma er åpenbart at sentrale politikere oppfatter det slik at intet mindre enn nasjonens økonomiske framtid ligger i potten. Kysten – det som både av regjeringa og Jonas Gahr Støre blir kalt «Havrommet» – blir sett på som det som skal sikre den norske velstanden etter oljen.

Da må det ut fra konvensjonell økonomisk tankegang legges best mulig til rette for rask økonomisk vekst i kystsamfunnene. Og det som oppfattes som hindringer for såkalt effektiv storskaladrift i fiske og fangst og for et raskt ekspanderende havbruk må ikke stå i veien.

Det er grunnleggende problem knyttet til en slik veksttankegang anvendt på kysten. Problem som blir vanskelig å håndtere etter valget – uansett partifarge på regjering – er at fiskeriene og havrommet er basert på sårbare og fornybare naturressurser.

Videre undergraving av produktive fiskevær vil være å ta livet av hønene som skal legge påtenkte gullegg.

Annonse

• Les også: – Eg irriterer meg over distriktspolitikk som stoppar ved kaia. Senterpartiet har vannskrekk, seier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Det feilslåtte i denne tankegangen understrekes av følgende: Veksten i oppdrettsnæringa med åpne merder har stoppet opp av seg selv, på grunn av forurensing og sykdomsspredning. Videre uteblir den merverdien som skulle komme av den effektiviserte fiskeflåten, fordi overskuddet er blitt sløst vekk i kvotekjøp og overkapasitet.

Dessuten viser det seg at utviklinga i kystsamfunnene i stor grad er basert på den typen kunnskap og ferdigheter som har blitt skapt lokalt gjennom fangst og foredlingsvirksomhet. Nye vekstnæringer som oppdrett, fisketurisme og marin bioteknologi bygger på at det finnes aktiviteter og folk med relevante kunnskaper spredt rundt i levende kystsamfunn.

Utviklinga i fiskeværet Myre i Vesterålen brukes nå som eksempel på at nye vekstnæringer innen det marine feltet må være knyttet til levende fiskevær dominert av fiske og fangst. Det er åpenbart at større sentra som Tromsø og Alta ikke er i stand til å utvikle den typen produksjonsferdigheter som trengs både i etablerte og nye kystnæringer. Videre undergraving av produktive fiskevær vil være å ta livet av hønene som skal legge påtenkte gullegg.

• Les også: Kystfolk i nord kjemper for lys i husene langs kysten. De mener trålerne må bringe fisken hjem.

Det er vanskelig å se for seg videre utvikling i havrommet uten levende og kunnskapsproduserende kystsamfunn. Sånn sett er det ingen ny situasjon i samspillet mellom sosial likhet og utvikling av kystsamfunn til beste for kystfolk og for Norge som heilhet.

Den vellykkede norske og nordiske utviklingsmodellen er basert på sosial likhet og at flest mulig trekkes inn i samfunns og næringsutvikling.

I dette perspektivet er det ikke kystopprøret som er overraskede og vanskelig å forstå. Det overraskende er heller at Arbeiderpartiets ledelse ikke baserer seg på videreføring av den politikken som partiet tidligere selv har utformet og som har gjort kystbefolkninga til avgjørende nasjonsbyggere her til lands.

Neste artikkel

Ap og Sp mot strømmen