Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er ikke bønder samfunnsnyttige?

Samfunnsnyttig?: Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Samfunnsnyttig?: Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

På NRK P2s Ekko den 5. desember ble jeg svært overrasket over at leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, tydeligvis ikke regner bønder som en del av samfunnet.

Minst like overraskende var det at hun mener at et mer miljøvennlig landbruk ikke er samfunnsnyttig. Hun sa nemlig i Ekko at vi her i Norge ikke har sett noen samfunnsnytte av «gamle GMO-er», for eksempel planter som ikke trenger å sprøytes mot insektangrep (Bt), eller planter som legger til rette for agroøkologiske dyrkingsmetoder (RR).

Dyrking av genmodifiserte vekster har økt avlinger og inntekter for bønder generelt, og for småbrukere i utviklingsland spesielt. Disse økte inntektene har blant annet medført at bøndenes familier har fått bedre ernæringsstatus.

Redusert sprøyting med insektmidler mot skadeinsekter i Bt-avlinger har gjenopprettet den økologiske balansen i de store bomullsdyrkingsområdene i Kina og India, og bøndenes helse er blitt mye bedre. Forgiftninger, både ved uhell og i suicidal hensikt, er blitt kraftig redusert.

I USA og Canada ser man at i maisdyrkingsområdene har nytteinsektene (som spiser skadeinsekter) kommet tilbake i en slik grad at også de som dyrker non-GMO i slike områder kan sprøyte mye mindre enn før.

Gevinsten for insekt-, fugle- og dyreliv er altså meget stor, og helsegevinsten for bøndene burde vel kunne regnes som samfunnsnyttig?

Annonse

Bruken av RR-GMO-ene har medført en sterk reduksjon av erosjon i jordbruket, økt karbonbinding og redusert forbruk av vann, gjødsel og fossilt drivstoff. Samtidig har RR muliggjort mindre bruk av ugrasmidler per produsert enhet, samt bruk av mindre giftige midler, som brytes med raskere i naturen.

På hvilken måte er dette ikke samfunnsnyttig i disse klimabevisste tider? Landbruket bidrar med ca. 15-20 prosent av utslippet av drivhusgasser i verden. RR-teknologien er for øyeblikket kanskje det viktigste bidraget til reduksjon av utslipp fra jordbruket.

Nå er det ikke særlig aktuelt å dyrke verken fôrmais eller soya i Norge, fordi vi rett og slett ligger for langt mot nord, så vekstsesongen blir for kort. Men vi importerer mengder med både mais og soya som altså er dyrket på unødvendig miljøfiendtlig vis som fôr til dyra våre, ikke minst til laksen. Fordi GMO-mais og soya altså visstnok ikke har vist tilstrekkelig samfunnsnytte.

Betyr dette at samfunnsnytten kun skal vises her i Norge, da? Nei, slik er det visst heller ikke. For at genmodifiserte ecuadorianske nelliker skulle kunne godkjennes for import til Norge, måtte den ecuadorianske produsenten dokumentere lokal samfunnsnytte. Han måtte også dokumentere hvordan produksjonen av disse nellikene ville påvirke de etiske og bærekraftige forholdene på kort (5 år) og lang (20 år) sikt, inkludert hvordan de ville påvirke kvinners sysselsetting i Ecuador om 20 år.

På bakgrunn av dette må man jo stille spørsmål om hva Bioteknologirådet egentlig legger i begrepet samfunnsnytte, og hvorfor landbruk og bønder tydeligvis ikke inngår i rådets samfunnsbegrep?

Neste artikkel

Slik forklarar bondetoppane millionhopp i inntekta i fjor