Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EØS tas for gitt

Det er mange bedrifter, ikke minst i distriktene, som er helt avhengige av EØS-avtalen for kunne overleve.

Interesser: Vi benytter handlingsrommet i EØS-avtalen, skriver bl.a. næringsminister Monika Mæland. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Interesser: Vi benytter handlingsrommet i EØS-avtalen, skriver bl.a. næringsminister Monika Mæland. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

EØS-avtalen er ikke er perfekt, men utfordringene ved avtalen får likevel overdrevent stort fokus. Det er mange bedrifter, ikke minst i distriktene, som er helt avhengige av den for å kunne overleve.

EØS-avtalen gir norske borgere og norske bedrifter felles regler i det indre marked slik at både handel og samarbeid blir enklere. Vi får konkurranse på like vilkår og et større marked. Det er en avtale som har tjent Norge godt. Når EØS-motstandere på Stortinget foreslår å gå tilbake til frihandelsavtalen Norge hadde med EU i 1973, viser det en slående uvitenhet om hva EØS-avtalen faktisk betyr for Norge.

Eva Nordlund i Nationen skriver at det blir banal raljering når jeg som næringsminister sier at disse stortingsrepresentantene farer med "sprøyt". Vi mener det står seg.

Norsk næringsliv og vår handel med utlandet har endret seg drastisk de siste 45 årene. EØS-avtalen er dynamisk og sørger for at regelverket utvikler seg i takt med disse endringene. Avtalen er langt mer omfattende enn en "vanlig" frihandelsavtale. Og frihandelsavtalen fra 1973 kan aldri reforhandles til å gi vårt næringsliv tilsvarende muligheter og rettigheter som etter EØS-avtalen gir.

EØS-avtalen har i tillegg styrket norske arbeidstakeres rettigheter på mange områder. Stillingsvern ved masseoppsigelser, ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og regler om skriftlig arbeidsavtale er eksempler på rettigheter vi har fått gjennom EØS-avtalen.

Les også: EU: Hva vil dere ha, Storbritannia?

På arbeidsrettens område vedtar i tillegg EU som oftest minimumsregelverk og vi kan gå lenger der vi ser behov for det. Vi har mange gode ordninger, men det betyr ikke at vi ikke har noe å lære av andre.

Annonse

Nordlund etterlyser "økt bruk av handlingsrommet". Her har hun sovet i timen, vi benytter handlingsrommet når det er i Norges interesser. Et eksempel er at det i offentlige anskaffelser stilles krav om bruk av lærlinger i enkelte bransjer, og kontrakter kan på visse vilkår reserveres for ideelle organisasjoner.

At det eksisterer en mulighet for å benytte det nasjonale handlingsrommet betyr ikke at det alltid er ønskelig. Det kan fort bli fristende å beskytte norsk næringsliv i større grad enn det vi gjør i dag. Det vil ikke være gunstig for Norge på lang sikt. Vi er en liten, åpen økonomi som er helt avhengig av å handle med andre land. Legger vi opp til unødvendige særnorske regler, vil norske bedrifter fort møte tilsvarende stengte dører i andre land.

EØS-avtalen gir muligheter og fordeler hver eneste dag, både for norske borgere og næringslivet. Men den tas ofte for gitt. Selv om EØS-avtalen ikke er perfekt, får utfordringene overdrevent stor oppmerksomhet.

Det er mange bedrifter, ikke minst i distriktene, som er helt avhengige av EØS-avtalen for kunne overleve. Bedriften Os ID i Os kommune, for eksempel, produserer elektronisk ID-merking på husdyr og har EU som sitt største marked. Uten et indre marked kunne bedriften risikert å møte helt forskjellige krav fra land til land.

Ikke bare næringslivet ser verdien av EØS-avtalen. I en undersøkelse utført av Sentio fra juni 2017 på oppdrag fra Nationen og Klassekampen ser vi at EØS-støtten i den norske befolkningen har økt med 10 prosentpoeng de siste fem årene. Og det er gode nyheter i disse brexit-tider.

Neste artikkel

Fransk beiterådgiver foreslår å skyte ulver for å lære dem å holde seg unna sauen