Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevernernes kamp mot distriktsnæring i Norge

Jeg har lest mange innlegg av dyrevernsaktivister. Alle sier at rev og mink skal leve fritt, for det er de skapt til.

Mink er husdyr, sosialisert gjennom hundre år, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Mink er husdyr, sosialisert gjennom hundre år, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Når man leser dette, høres det så besnærende riktig ut. En ser for seg ville fine rovdyr, skapt for frihet i naturen, men som blir sperret inne i trange bur. Dette går rett inn i hjertene på folk. Opposisjonen mot pelsbøndene er dermed lagt fra dyrevernsaktivistene. Disse manipulerer mediene slik at pelsdyrbøndene her blir fremlagt som dyremishandlere. Men dette er ikke sant.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen sier til Nationen: ”Mink og rev er rovdyr og har helt andre adferdsbehov enn øvrige landbruksdyr. Hvis man for eksempel hadde sluppet ei ku ut på et jorde, hadde den ikke gjort noe annet enn å beite og dermed ser vi det ikke som umulig å oppfylle kuas behov.»

Kleveland ser det ikke som umulig å oppfylle kuas behov. Men hva så? Når kua har spist opp graset, må kua på leiting etter mer mat, selv om hun ikke er rovdyr. Bonden må da skaffe henne et nytt jorde. Gjør han ikke det, bør han få besøk av Mattilsynet.

Videre sier Kleveland at mink og rev må jakte for å ha det godt. Da må jeg si: De er nødt til å jakte, ellers dør de. Og hvis jakta mislykkes, sulter de. Er det lite smågnagere og småvilt, vil mange av dem dø av sult. Slik er naturen. Har så rev og mink det godt i naturen?

I naturen får flere tusen rever over hele landet får skabb. Skabben biter seg gjennom huden og legger egg. Der starter utviklingen av eggene til aggressive larver, som eter opp huden så pelsen faller av i flak, mens reven lever. Betennelsen inntar etter en tid, og reven får en langsom og smertefull død.

Dette skjer aldri i en pelsdyrgård, for der har de daglig tilsyn. Argumentasjonen som Kleveland fører i Dyrevernalliansen er ikke riktig.

Som jeger har jeg erfart at når rovdyr har tatt et bytte, finner de seg et lunt dagleie, og vender tilbake så lenge maten varer. Om natta jakter de, og om dagen sover de. Her er det en viss likhet mellom ville og tamme pelsdyr. Forskjellen er likevel stor.

Annonse

I farmene får dyra mat og tilsyn hver eneste dag. De slipper kampen for å overleve i naturen. Mink og rev er husdyr. De er sosialisert gjennom hundre år. Avlsarbeidet har gått over mange generasjoner. Det betyr at hvert dyr som har blitt satt i avl, gjennomgår en kritisk vurdering med tanke på egenskaper, slik som; rolig, godt gemytt, god størrelse, god pels som holder topp kvalitet som er ettertraktet over hele verden.

Mink og rev kan ikke sammenlignes med sine ville brødre. De har fått andre gener som passer for oppdrett, som andre husdyr. Bevisene på at dyrene trives er mange. Minken har romslige bur i to etasjer, dertil har de som regel høvelige stimulerende aktivitetsobjekter i burene. De ligger i lune og tørre reirkasser, der de også føder sine unger, som de tar seg av helt naturlig.

I Nationen 7. mars skriver veterinær Christine Berge at kravet til farmene i Sverige var at reven skulle ha tilgang ti lå grave i jorden, og dette ble slutten for pelsdyrfarmene i vårt naboland.

Det må være et krav til en veterinær at vedkommende vet at ei revetispe graver et hi når hun får trang til å føde, men ikke gjør det ellers. Hunden får også trang til å grave når valpingen nærmer seg. Da er det bra at tispa er innendørs. Det bør veterinærene vite.

Live Kleveland sier at Dyrevernalliansen fortsetter arbeidet for en politisk styrt avvikling av pelsdyroppdrett til siste farm er steng.

Men siste ord er ikke sagt. Nå skal kampen for pelsdyrnæringen og sannheten begynne!

Neste artikkel

Søstre laget kunst av naboens rundballer: – Regnet ikke med så stor respons