Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevern bør ut av Mattilsynet

Dyrevelferd: Dyr har egenverdi og rettigheiter, skriver Jenny Rolness fra Dyrenes Røst. Foto: Spacedrone808 / Colourbox

Da Mattilsynet ble opprettet i 2004 var mange skeptiske til at dyrevern skulle sortere under et tilsyn med ansvar for dyr som næringsmidler. Mattilsynet har da også vist at de i altfor liten grad prioriterer dyr som levende individer. Dyretragedier har fått utvikle seg på gårder som har vært under oppsyn av Mattilsynet. Når de tar affære er det som regel i form av avliving, ofte uten å prøve å finne andre løsninger. Hjemløse dyr blir ikke prioritert, og ansvaret for disse overlates til frivillige, mens Mattilsynets rolle er å avlive.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har kritisert Mattilsynet for å ha for dårlige rutiner ved tilsyn av dyrehold og matproduksjon, og kritikken strømmer på også fra organisasjoner og enkeltpersoner. Mange opplever at selv gjentatte bekymringsmeldinger ikke fører til at dyrene får hjelp. Selv om man klager på Mattilsynet nytter det som regel lite, da klagen behandles av Mattilsynet selv – bare et trinn høyere opp i forvaltningen.

Det kan virke som at Mattilsynet ivaretar kommersielle interesser mer enn dyrevelferd. De innførte portforbud for fjørfe som et beskyttelsestiltak for fjørfenæringen, og svekket velferden for tusener av hobby- og økofjørfe, uten faglig grunnlag. Tvert imot viser tall fra Europa at det er langt flere utbrudd av fugleinfluensa i lukka besetninger enn utendørs. De er pådriver for rask nedslakting av villreinstammen i Nordfjella, med begrunnelse i dyrevelferd. Men er det velferd å drive storstilt nedskyting eller jage dyrene med helikopter for å gjennomføre masseslakt?

I stedet for å gi amnesti til herptilene som allerede befinner seg i Norge, åpner Mattilsynet for import, oppdrett og omsetning av arter som ikke har det bra i fangenskap. Følgene er større dyrevelferdsproblem og økt smittefare, som Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Animalia forgjeves har advart mot.

Annonse

På den andre siden vil Mattilsynet forby import av omplasseringshunder, såkalte «gatehunder», og vil bare tillate oppdrettshunder. Bakgrunnen er påstått smittefare – en fare som de ignorerer i forhold til at opptil 90 prosent av herptilene har salmonella og kan være bærere av andre zoonotiske sykdommer og parasitter, bl.a. en variant av tungeorm, som Mattilsynet har skapt skremsler rundt i forhold til «gatehunder». Det er bare veldedige interesser knyttet til hjemløse dyr, mens det er penger å tjene på oppdrett og salg av herptiler og fôrdyr.

En lang rekke saker viser hvordan Mattilsynet svikter dyrene og ikke gir dem den hjelpen de trenger. Dyr har egenverdi og rettigheter, og det må myndighetene ta på alvor. Vi trenger en egen dyrevernsetat i Norge, en etat som fokuserer på dyr som individer, og som ikke lar profitt veie tyngre enn dyrevelferd. Det har vi ikke i Norge i dag.

Neste artikkel

Bønder i Rogaland: Vi vil ha et mattilsyn som fungerer