Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrehensyn med faglig forankring

På lederplass i Nationen 5. september, uttrykkes bekymring for at utviklingen i mathyllene påvirkes i for stor grad av såkalte «pressgrupper» istedenfor forbrukere, forskning og myndigheter.

Egg: Om en skal ta forbrukernes forventning til god dyreetikk på alvor, er burdrift ingen bærekraftig løsning, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Disse gruppene sverger i følge avisen til trosbekjennelser og antagelser istedenfor forskning, og Orklas beslutning om å bli burfrie omtales som et resultat av manglende forankring i fakta.

Vi ønsker å opplyse om at Dyrevernalliansen, som indirekte er referert til i teksten som en av disse «pressgruppene», baserer alt vårt arbeid på forskning og solid faglig forankring.

Vi vet at det å ha tusenvis av verpehøns i løsdrift innendørs er en krevende driftsform, og at når man sammenligner den tredjedelen produsenter med dårligst resultat i begge driftsformene (bur versus burfritt), kommer burfritt dårligere ut når det gjelder dødelighet.

I Norge har det siden begynnelsen av 2000-tallet likevel vært en positiv utvikling i redusert dødelighet for burfri driftsform, som tyder på at næringen har økt og forbedret kompetansen sin.

Det store spriket i dødelighet mellom burfrie gårder er imidlertid en tydelig indikasjon på at det er mer personavhengig å lykkes med burfri driftsform, blant annet fordi burfritt er mindre automatisert enn bur, og at problemer kan spre seg lettere i løsdrift sammenlignet med mindre grupper i bur. I sum krever burfritt dermed en mer tilstedeværende og kompetent røkter for å unngå høyere dødelighet.

Annonse

Så hvorfor ta sjansen på burfritt når det kreves mer for å lykkes?

Det er bare burfrie anlegg som kan gi hønene frihet til å bevege seg i høyden, strekke ut vingene og bruke mesteparten av dagen på å hakke og skrape etter noe spiselig på bakken. Miljøburenes snevre dimensjoner og sparsomme innredning innebærer betydelige begrensninger og har lite forbedringspotensial.

Strøbadet er for lite til å noen gang kunne sikre at høna får tilfredsstilt skrape- og hakkebehovet sitt skikkelig, og det går ofte tomt for strø. Utover vagle er det minimale muligheter til tilfredstillelse av andre viktige biologiske behov.

Og om en skal ta forbrukernes forventning til god dyreetikk på alvor, er burdrift heller ingen bærekraftig løsning. Folk flest assosierer god dyreetikk med utløp for naturlige adferdsbehov, tilgang til dagslys og god plass til å bevege seg. Nasjonale undersøkelser viser at spesielt burhøner vekker bekymring blant nordmenn. Kan grunnen rett og slett være menneskelig empati, og ikke usunn påvirkning fra «pressgrupper»?

I forbindelse med utviklingen av Dyrevernmerket, Norges første matmerking med dyrevelferd i fokus, fikk Dyrevernalliansen utført en undersøkelse av SynoInt som viser at interessen er stor i befolkningen for å betale litt mer for produkter med bedre dyrevelferd. Omlag 50 prosent av de spurte tror de er villige til å betale ca 20 prosent mer for et dyrevernmerket produkt.

Det norske landbruket beveger seg i en stadig mer dyrevennlig retning blant annet som følge av nettopp samspillet med forbrukerne. Det er dette Orkla og en rekke andre næringslivsaktører har skjønt.

Neste artikkel

Direct Action Everywhere Norge: Historieløst av Nationens Hans Bårdsgård om veganere