Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den som ikke har gjemt seg nå …

Ille ute: Isbjørnenes rike er blant områdene som er hardest truet av klimaendringer, skriver leserbrevforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
Ille ute: Isbjørnenes rike er blant områdene som er hardest truet av klimaendringer, skriver leserbrevforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

I de fargerike syttiårene kom det ut en bok, som vakte en viss oppsikt. Den het "The Limits to Growth", på norsk "Hvor går grensen?", og var forfattet av en rekke vitenskapsmenn på oppdrag fra "The Club of Rome".

Dette var første gang man brukte datamaskiner for å beregne hvordan planeten tålte menneskelig aktivitet. Man begynte å innse at kloden var begrenset og at vi ikke kunne strø om oss med forurensning uten at det fikk konsekvenser. Og som ett av dyrene på planeten, ville disse konsekvensene ramme oss, menneskene.

Datidens forholdsvis enkle datamaskiner forutså en verden hvor industriproduksjonen var nærmest ikke-eksisterende, og hvor luften, vannet og landjorden var forurenset hinsides mulighet til å komme seg igjen. Dette ville skje i løpet av det neste århundre. Det århundre vi har i dag.

Boken retter en innstendig bønn til oss om å ta konsekvensene på alvor, fordi når man først har passert et visst punkt i bederving av kloden, er skaden uopprettelig. Så vidt jeg husker anbefaler boken at vi foretar gjennomgripende endringer med industri, befolkningsvekst og forbruk i løpet av tjue år.

Annonse

Boken kom i 1972. Det er nå 45 år siden. Og vi sløser, forbruker og forurenser verre enn noensinne. Selv om advarslene står i kø: Fisk og hav er fulle av plast, isbjørnenes polarrike smelter vekk, ekstremvær herjer nesten daglig på kloden. Jeg trenger ikke minne om alt dette. Bare hør på nyhetene.

Men business as usual; det viktigste er nå som det alltid har vært: vi må sikre profitten, så raskt som mulig. Vi har på en måte foretatt et valg. Vi vil ha profitt, og for den profitten (i abstrakte kroner og øre), selger vi våre barns og barnebarns mulighet til å vokse opp i et balansert miljø. Dagens ungdomsgenerasjon er den første noensinne som har det vanskeligere enn sine foreldre.

Vi har valgt. Nå kan vi sette oss ned og se på at alt rakner rundt oss.

Neste artikkel

Hvordan de rike ødelegger planeten