Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Demokratiets store problem

Hvordan skal vi åpne politikken så alle har mulighet til å delta på lik linje?

Odda: Engasjementet finnes der ute, men det må fanges opp bedre, skriver leserbrevforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen
Odda: Engasjementet finnes der ute, men det må fanges opp bedre, skriver leserbrevforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

I utgangspunktet er det, eller i alle fall burde det være slik, at de som skal styre landet vårt er rekruttert via lokalpolitikk, og aktiv deltakelse i de forskjellige partiorganisasjonene. I noen tilfeller er også organisasjonsarbeid inngangsdøra til politisk arbeid. På denne måten kan vi sikre at stemmer fra hele landet, og alle samfunnslag blir hørt. De beste organisasjonene blir styrt av signaler som kommer nedenfra, ikke omvendt. Derfor spiller det ikke noen rolle om lokalpolitikeren fra Ap i Odda er et uutdannet postbud, eller om han er topputdannet sivilingeniør. Alle har en like viktig stemme.

Dette er slik vi ønsker at det skal være. Men er det slik? Dessverre er det i stadig minkende grad riktig. Rekrutteringen til lokalpolitikken, som ofte er starten til en politisk karriere, halter stadig mer. Ikke fordi det mangler på politiske talenter eller engasjement, men fordi politikken er en tidstyv i dagens ekstremt rasjonaliserte arbeidsliv. Loven er klar, alle skal kunne delta i lokalpolitikk, og arbeidsgiver plikter å gi fri til dette. Mange vil dessverre kjenne på plikten overfor arbeidsgiver og kolleger, og lar andre ta seg av politikken. For selv om loven gir deg rett, er det mange plasser slik at det du skulle gjort på jobb lider mens du er borte. Ofte blir det også lagt til som en ekstra byrde til kollegaene dine, som allerede har mer enn nok fra før. Selv på store arbeidsplasser vil det merkes når en kollega stadig er andre steder enn på jobb. Problemet kan likevel være enda større på små arbeidsplasser. Forsvinner en av fire elektrikere kan det bety forsinkelser i pågående arbeid med viktige kontrakter. En aktiv politiker i et lite firma kan føre til at man mister evnen til å konkurrere om viktige jobber.

Men politikere må vi ha! Hvor skal vi finne de som har muligheten til å delta, uten at det går for mye ut over arbeidsplass eller familieliv? Noen mener at lokalpolitikk bør drives på kveldstid, for å få med flere. Problemet med det er ofte at spesielt småbarnsforeldre, eller familer som kjenner på tidsklemma, blir stående utenfor. Løsningen er definitivt ikke å stenge ute denne store og viktige gruppen. Kanskje bør vi i større grad dyrke fram rene politikere, som har utdannet seg i partiapparatene, og er ansatt der? For meg virker det ikke som en god ide å få politikere uten reell kunnskap om arbeidslivet.

Hvem står vi igjen med da? I mange tilfeller er det dessverre slik at lokalpolitikken preges av godt voksne mennesker, ofte menn. De er over de tyngste bakkene i livet, og kan lett prioritere tid til seg selv og sine interesser. I alle fall så lenge arbeidsgiver er forståelsesfull. I mange tilfeller snakker vi da om store offentlige bedrifter og institusjoner. I andre tilfeller snakker vi om akademikere, der arbeidet ikke lider nevneverdig av å ligge en dag lenger. Noen tar ut ferie eller avspasering for å lette byrden for arbeidsgiver.

Alles stemmer skal bli hørt, også de som har samarbeidsvillige arbeidsgiver. Men vi kan ikke bare være representert av godt voksne lærere, offentlig ansatte og akademikere. Vi må få tak i det engasjementet som finnes der ute. Det er over alt. I sosiale medier, på spiserom, i badstuer, på kafeer, ja, stort sett der det finnes folk. Det er ikke bare på grunn av lokalpolitikken dette er viktig, men også for rekrutteringen til rikspolitikken. I alt for stor grad ser vi i dag at rikspolitikken preges av politiske broilere, ofte uten erfaring fra både lokalpolitikk og arbeidslivet. Norge har alt å tjene på at det kommer opp dyktige lokalpolitikere som ikke er fra Oslo, Bergen, eller Trondheim. Distriktenes altfor svake stemme står ikke i stil med den enorme verdiskapningen vi bidrar med. Uten aktive og engasjerte lokalpolitikere får vi aldri den stemmen.

Derfor er rekruttering til lokalpolitikk ekstremt viktig.

Neste artikkel

Skolen er et pengesluk – og en uunngåelig investering