Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Deling og samarbeid, Skuterud?

Korn: Dagens reguleringsregime for korn er ikke samvirkeprinsippene verdig, skriver John Lilleborge. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Korn: Dagens reguleringsregime for korn er ikke samvirkeprinsippene verdig, skriver John Lilleborge. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Kornbøndenes Interesseorganisasjon (KiO), og undertegnede, er svært positive til samvirkeprinsippene. Samvirkeorganisering med vertikalt integrerte fellesløsninger har tjent bonden i over 100 år. Men det er ikke så enkelt som bare å slå seg for brystet med en påstand om at alle involverte er ivaretatt, slik Skuterud gjør i Nationen 10. juli.

Når et samvirke blir stort, og med mange ulike virksomheter, oppstår både styringsproblemer og fordelingsproblemer. Ikke minst gjelder dette når samvirket driver utstrakt foredling i tillegg til solidarisk råvareomsetning, og – som Felleskjøpet – attpåtil både er et salgssamvirke og et innkjøpssamvirke. Det grunnleggende «proporsjonalitetsprinsippet» som alle samvirker ble tuftet på, har råtnet på rot. I dag råder tilfeldighetene, «største bruker»-prinsippet og administrasjons-styring med vekstvanvidd grunnen.

Med mindre samvirkenes tillitsvalgte evner å ta styring, og klarer å holde prinsippene i hevd, vil mer enn proporsjonaliteten råtne på rot. Fra KiOs side har vi gjentatte ganger, vekselvis med brannfakler og med milde invitasjoner til samarbeid, forsøkt å komme i drøfting med sentrale tillitsvalgte i andre landbruksorganisasjoner. Vi tror ulike meninger som brytes i åpen debatt, fører verden videre. Der alle er enige blir det stillstand, og der uenighet kveles oppstår splittelse.

Dersom Skuterud er så åpen for debatt som hun har gitt inntrykk av, kan drøfting av følgende tema bidra til å komme videre:

• Hvorfor skal prisene på kraftfôr, kunstgjødsel, maskiner og redskaper mv. i Felleskjøpets portefølje kryss-subsidieres fra selskapets virksomhet som salgssamvirke for korn?

Annonse

• Hvorfor skal overskudd fra virksomhet tilknyttet omsetning og foredling av matkorn fordeles til de «kunder og eiere» som ikke har levert korn til Felleskjøpet?

• Hvorfor skal ikke også kornbønder ha målprisbestemmelser som gjør det mulig å fordele verdiskaping fra verdikjeden via matmel- og bakerivirksomhet tilbake til råvareleverandøren?

Dagens reguleringsregime for korn er ikke samvirkeprinsippene verdig. Det gir konkurranseskadelige effekter særlig i korn- og kraftfôrmarkedet, og i norsk landbruksmaskinbransje. Spesielt konkurransenøytralt er det vel ikke innenfor «butikkvirksomheten» heller, der tilfeldige kunder legger igjen overskudd som fordeles på eiernes kjøp av tonnvarer. Men som bønder kan vi vel overlate den problemstillingen til forbruker- og konkurransemyndighetene.

Bønder er tjent med virksom konkurranse, både på innkjøpssiden og i våre salgsmarkeder. Det er slik man får effektive verdikjeder. Selvsagt skal vi kunne delta i disse markedene med egne samvirker, men da bør vi holde noen konkurranseprinsipper i hevd internt i våre vertikalt integrerte konserner og konglomerater. I dag gjør vi ikke det, og vi sager dermed løs på den grenen vi sitter på.

Neste artikkel

Høye gjødselpriser fikk fart på åkerbønnedyrkinga