Egne prisområder rundt utlandskablene, eget innenlands spotmarked, mer kraft av børs, tiltak for et jevnere kraftforbruk, eksportbegrensninger ved median fyllingsgrad i flerårsmagasinene og ulike typer avgifter på krafteksport skal ses på.

Undertegnede og flere representanter i Senterpartiet har tatt opp flere av disse tiltakene i debatten som har gått de siste månedene. Ved hvert tilfelle har det vært teknokrater eller politikere som har avvist tiltakene med påstander om at de ikke vil være i tråd med EØS-avtalen.

Når vi likevel går inn for å utrede disse tiltakene er det fordi vi vet at handlingsrommet i EØS-avtalen ikke er noe man får. Det må tas.

Tidspunktet for å skape et større handlingsrom kunne knapt vært bedre. Ursula von der Leyen, Europakommisjonens president, varslet at EU holder på å reformere det europeiske energimarkedet. Hun mener systemet er bygd for andre omstendigheter enn vi har i dag.

På samme tid er hvert enkelt EU-land i stor grad opptatt av sin egen energisikkerhet. Det åpner muligheter for Norge.

Når EU jobber med å sette et tak på gassprisen går de selv bort fra en del av prinsippene for et fritt marked. Da er det naturlig at vi i Norge skal kunne skille mellom prisen på strømmen innenlands og kraft som eksporteres – når vi har mulighet til det.

På samme tid som at det åpner muligheter for Norge når EU jobber med endringer, kan det også gjøre oss sårbare. For vi har et helt annet kraftsystem basert på vannkraft, mens EU-landene i stor grad baserer kraftsystemet sitt på gass, og i voksende grad på sol- og vindkraft.

De som mener at eksportbegrensninger av strøm vil sette oss i et dårlig lys i Europa bør se på helheten, og heie på norsk gasseksport i dagens situasjon.

Derfor skal vi på ingen måte toe hendene våre om EU går videre med det som ser ut til å være planer om å frikoble prisen på sol- og vindkraft fra gassprisen, og å la vannkrafta ligge igjen i prismarkedet med gassen.

Behovet for mer nasjonal kontroll over krafta vår er stort, og blir understreket av EUs foreløpige planer.

Bare det siste året har Norge økt gasseksporten til EU med åtte ganger mer enn den totale nettoeksporten vår av strøm var i 2022. De som mener at eksportbegrensninger av strøm vil sette oss i et dårlig lys i Europa bør se på helheten, og heie på norsk gasseksport i dagens situasjon.

Noe kraftutveksling på tvers av landegrenser er bra for utnyttelse av kraftproduksjonen og forsyningssikkerheten i Europa. På samme tid er ikke fri flyt bra for stabiliteten i strømmarkedet.

Når harde realiteter melder seg er det tydelig at kraftproduksjon i størst mulig grad bør være en nasjonal, ikke global oppgave. Slik er det for grunnleggende beredskapsvarer som kraft og matproduksjon.

Lokalsamfunn over store deler av Norge tar, og har tatt, kostnaden for kraftutvinning. Skal disse og andre lokalsamfunn være villige til å bygge ut krafta vi trenger fremover, må de være sikre på at gevinsten av utbyggingen tilfaller lokalsamfunnet og nasjonen.

Regjeringens arbeid for mer nasjonal kontroll over strømmarkedet er ikke bare nødvendig for å få kontroll over strømeksporten og strømprisene. Det er og nødvendig for at vi skal få bygd ut krafta vi trenger for å utvikle landet vårt videre.