Utviklingen har gått i riktig retning de siste årene, men som Nationen tidligerehar avdekket gjennom en lang rekke artikler, er det store etterslep i de offentlige systemene for registrering av nedbygd matjord.

Sammenhengen mellom tilgang på matjord og vår reelle mulighet for økt selvforsyning er løftet opp på agendaen, og det offentlige ordskiftet om nedbygging av dyrket mark har utvilsomt bidratt til høyere bevissthet hos politikere på alle nivåer.

Noen kommuner har søkt på midler om å lage lokale jordvernstrategier i sine kommuner. De vet at matjord i mange tilfeller taper arealkonflikter, målt opp mot kapitalsterk næringsutvikling, ønsket samferdsel og boligbygging for befolkningsvekst.

Samtidig er det et faktum at hvert femte dekar matjord forsvinner på grunn av landbruket selv. Den begrensede ressursen matjord og dyrkbar mark utgjør her i landet, er med andre ord offer for "allmenningens tragedie". Hver enkelt aktør overskuer ikke selv - eller forholder seg ikke til - hvordan ens adferd og handlinger faktisk påvirker helheten.

I én enkelt kommune ser ikke nedbyggingen av jord så dramatisk ut, men på landsbasis skaves altså stadig nye biter av den lille tre-prosenten matjord vi totalt disponerer. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske kommuner planlegger å bruke over 83.000 dekar matjord til å bygge nye boligfelt og næringsarealer de kommende årene.

Det gjør Ap/Sp-regjeringas oppdaterte jordvernstrategi høyst aktuell.

Gjeldende strategi er fra 2021. Den inneholder en målsettingen om maksimal omdisponering av 3000 dekar dyrka jord årlig - innen 2025. I Hurdalsplattformen vil Ap/Sp-regjeringa sette et nytt, langsiktig mål om kun 2000 dekar nedbygging årlig. Samtidig tar de til orde for at jordvern skal bli "eit overordna omsyn i arealforvaltinga".

Det siste innebærer at flere departementer må jobbe sammen slik at nasjonal politikk for bolig-, areal- og transportplanlegging legger til rette for at jordvernstrategien står seg over tid. Herunder kommer også landbrukets egen nedbygging, som i dag ikke registreres i de såkalte Kostra-tallene, som kommunene selv rapporterer inn.

Regjeringa har sagt de vil se nærmere på hvordan all nedbygging kan bli registrert og vurdere hvordan systemene kan oppdateres raskere. Som ett av flere tiltak, har en arbeidsgruppe vurdert ulike muligheter for et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene, skriver regjeringen på sine nettsider.

Regjeringa ber om innspill innen 6. mars, før nye tiltak og et forsterket jordvernmål - eller et tak, som det strengt tatt burde være - skal legges fram i løpet av våren- Her bør både kommuner og jordbrukets egne organisasjoner kjenne sin besøkelsestid. De har skoen på og kjenner hvilket utbyggingspress som ligger på matjorda.