Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med timebetalt på ned mot 30 kroner, er det ikke lett å prioritere veterinærkostnader til syke og skadde dyr. Mange bønder kvier seg for å tilkalle veterinær på vakt, og håper i det lengste at dyret skal bli bedre av seg selv. Det skjer nok innimellom at mirakler inntreffer, men i de fleste tilfeller må syke dyr ha kyndig behandling av veterinær for å komme seg etter en vanskelig fødsel med komplikasjoner, jurbetennelse eller andre infeksjonssykdommer.
Det er selvfølgelig et alternativ å avlive et dyr som har dårlige utsikter, men inntil avgjørelsen tas, kan det gå tid og lidelse oppstå.
Fugleinfluensa er en reell trussel for alle fugler
I dag kan et veterinærbesøk på kveldstid, natt eller helg koste fra 3500 kroner og oppover, avhengig av hva som er omstendighetene. I mange tilfeller har jeg selv anbefalt bønder å selv avlive syke og skadde dyr fordi jeg synes det er vanskelig å ta betalt for behandling der kostnadene overstiger den økonomiske verdien av dyret.
Spesielt begynner dette å bli en svært problematisk vurdering i saueholdet der dyras økonomiske verdi sjelden veier opp for kostnaden av enkeltdyrbehandlinger utført av veterinær. Det er både sørgelig og uetisk at dyr beregnet på matproduksjon må lide for dårlige økonomiske vilkår ute i fjøsene. Løsningen ligger hos politikerne.
Alle dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdi eller økonomisk verdi. Dette er lovfestet og skal alltid være med i vurderinger om dyrevelferd. Det betyr i praksis at man alltid skal ivareta dyrets egne interesser, uavhengig av de økonomiske rammene i produksjonen.
Er det på tide at vi som forbrukere begynner å stille krav til den maten vi kjøper, mens vi ennå er friske?
Når alternativene står mellom kostnader til veterinærbehandling og avliving, blir dyrets skjebne ofte det siste. På den måten får sauen en lavere status enn for eksempel melkeku og selskapsdyr i veterinærfaglig sammenheng. Det fører til dårligere vilkår for forskning på sauesykdommer, forebyggende tiltak og dyrevelferd i saueholdet.
Samtidig er det vanskelig for veterinærene å holde seg faglig oppdatert på småfemedisin når markedet for våre tjenester innskrenkes av dårlig økonomi i næringen.
Sauen er utrolig viktig som matproduserende dyr og for ullproduksjon. Samtidig er den en viktig del av vår kulturarv og bidrar til utnyttelse av de enorme beiteressursene vi har i Norge. Ved beiting i utmark, opprettholdes naturmangfold og det hindrer gjengroing av landskap, noe som blir svært viktig i årene som kommer med utsikter til store klimaendringer.
Og uten et levende distriktslandbruk vil Bygde-Norge falle sammen. Sauen er også særdeles godt tilpasset det norske klimaet. Lammekjøttproduksjon på utmarksbeite er svært bærekraftig med tanke på å utnytte grovfôrressurser og redusere kraftfôrforbruket i norsk landbruk.
Matsikkerheita sin tur
Sauen er på mange måter det mest klimavennlige produksjonsdyret vi har i Norge og kanskje i hele verden. Som matressurs, kulturbærer, ullprodusent, landskapspleier og klimavenn fortjener sauen bedre enn å dø av helt vanlige sykdommer den dagen bonden ikke kan betale veterinærregninga.
I flere år har enkelte veterinærer tatt halv pris for behandling av syke og skadde sau, av medfølelse for dyra og forståelse for sauebøndenes vanskelige økonomi.
Man sier gjerne at bonden lever for, og ikke av sauen. Det bør det bli slutt på! En sauebonde bør ikke finansiere kjøttmarkedet av egne sparepenger eller annen inntekt.
Egentlig bør bonden få mulighet til å være bonde på heltid og satse på tilstedeværelse i egen produksjon, i stedet for å ha annen jobb som finansierer dyreholdet. På den måten blir det dårlig dyrevelferd, noe flere forskningsstudier har vist.
Bonden er tross alt den ene som kan planlegge, tilrettelegge og måle dyrevelferden i det daglige. Når han eller hun ikke er til stede der dyra er, går det ofte galt – særlig nå i den forestående lammingssesongen. Nå er det på tide med et landbruksoppgjør som ivaretar dyras egenverdi, i tråd med dyrevelferdsloven.