Torill Olsen

Hadde vi blitt satt i karantene for 40 år siden, hadde folk hatt kunnskap om hvordan de skulle klare seg uten sikkerhetsnett hvis systemet og staten sviktet.

Det har mange sagt til meg når jeg i all offentlig har jobba for at mitt fylke og mitt folk ikke skal utarmes.

Jeg tenker ofte på mine bestemødre. Vi står han av, sa de.

Mens en hel verden går sammen om å redde miljøet klarer vår regjering å si ja til å slippe ut tonnevis med gruveslam i en sårbar fjord i Finnmark.

Du må ta deg utdanning, ellers havner du på filéen, sa min mor til meg en gang på 80-tallet. Som om det var en straff.

Jeg tror ikke våre toppledere vet eller fatter omfanget av det som skjedde i krigsårene og som har gått i arv til oss som befolker Finnmark i dag.

Hva skjer med landet når både diagnose og medisin er feil?

"Jeg er egentlig ikke så interessert i politikk, men jeg syns vi har fått en slem regjering", sa min venninne ettertenksomt og så forbi meg og ut vinduet.

Vi som snakker mot makta blir latterliggjort, nedsnakket, baksnakket og fortiet.

Når man sitter 1897 km fra den politiske elite i Oslo ser verden annerledes ut. Jeg ser landet mitt utenfra og bortenfra og det jeg ser er et motbydelig styresett.