Per A. Borglund

I høst ble det to rakfiskmiddager på meg. Etter den første sa jeg «aldri mer.» Noen uker senere ble fristelsen igjen for stor, men nå er det i hvert fall slutt.

Noen ganger kan man lete i årevis etter en bestemt bok, uten å se snurten av den. Andre ganger finner man bokskatter man ikke engang visste at eksisterte.

Tiåringer flest ser seg ikke tilbake. Livets små jubilanter er tvert imot glødende opptatt av hva fremtiden vil bringe.

«Et riktigere sammensatt kosthold betyr dermed et kosthold som er atskillig sterkere vegetabilsk preget enn det vi har i dag.»

Alt skal ikke handle om mat denne gangen, men velkommen til en spalte der jeg i det minste skriver om noe jeg har greie på.

På en høyde i Lofoten ligger det et fantastisk byggverk. Bak fasaden på det 83 meter lange grå og værbitte Høvdinghuset ved Lofotr Vikingmuseum kan man vandre fra gildehall til fjøs, fra bolig til tørrfisklager.

Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spisekammer, eller Norsk Huusholdningsbog, inneholdende Koge-, Stege-, Bage- og Syltekunsten i alphabetisk Orden i Vers.

Hvorfor er det vanskelig å få kjøpt seg frokost på en lørdag?

Det ligger et måltid mot den evige sne. Finnmark står øverst på ønskelista etter koronaen.

Jeg er i ferd med å bli en karbonademann. Igjen, får jeg si. I min ungdom var karbonader det beste og mest fornemme man kunne få av kjøttmat.