Per A. Borglund

Han er så definitivt Totenbygdenes store sønn. I sommer kom han «hjem», i form av en byste som har fått plass i Kapp melkefabrikk, der Mjøsmuseet i dag har sin flotte utstilling Mjøsas Ark.

Santa Kristina vil ikke bli savnet av andre enn oss nære pårørende.

Jo eldre jeg blir, jo sikrere i min sak: Det verste som finnes er å bli lurt.

Du skal være høy og mørk for å ta opp kampen mot de store matvareaktørene, attpåtil på deres egen hjemmebane. Eller du kan være som 35 år gamle Marte Selmer fra Eina på Toten, ganske lita og med en lys idé.

«Stabbur, fra gammel tid et forrådshus på den norske bondes gård, gjerne hevet opp på stabber for å holde mus og rotter ute.»

Arne Brimi gjorde det naturlige til varig trend.

Jeg er redd for at jeg er ett av de mennesker her i landet som i løpet av et år utsettes for mest kulinarisk armod.

Jeg har ingen ting imot vegetarianere eller veganere. Jeg er bare sjeleglad for ikke å være en av dem.

Brie, mozzarella, Babybel og Norvegia. Det er ikke dristighet og utfordrende smaker som preger ungdommens valg av yndlingsost.

Kokebokekspert? Det er meg, det.