Ole-Jacob Christensen

Kjøpesentrene våre ligner mer og mer på den kommunistiske arkitekturen på 80-tallet enn på basarene på torget i Halden og Kirkeristen i Oslo.

Et drøyt halvår inn i koronakrisen halter verdensøkonomien videre. Bare massiv statlig støtte kan få hjulene i gang igjen. Men hvor skal hjulene rulle?

Mange føler at verden allerede er snudd på hodet. Mange regjeringer har vist en handlekraft i møte med koronakrisen som vi ikke hadde trodd var mulig.

Hvem som er nominert til Nobels fredspris i år, vet jeg ikke, men jeg har er klar og presserende mening om hvem som burde få den.

Kampen om makten i samfunnet er en kamp om makt over kommunikasjonen.

Jungelloven må omskrives. Den enes død er ikke den andres brød, men vår alles død.

Det kan være god grunn til å bruke tiden som koronakrisen gir oss til å tenke over hvordan vi kan organisere en realøkonomi som dekker folks behov, ikke overutnytter ressursgrunnlaget.

Det haster med å skape nye holdepunkter som kan fungere i vår tid og som kan forene mennesker på tvers av livssyn.

To tiår ut i det 21. århundret tror jeg mange er i villrede om hvilken vei utviklingen vil ta framover.

Det må bli slutt på fornektelsen av alvoret i klima- og miljøkrisen.