Marianne Dolpen

Jeg kjenner jeg står i fare for å bli en sofavelger til høsten, og jeg liker det ikke. Men hva gjør man, når gode alternativer ikke ser ut til å finnes?

Ensidig hat preger nyhetsbildet. Stadig flere holder seg med egne sannheter.

I morgen kveld sitter det noen og lytter til stillheten i et fjøs nær deg.

Norske gårder er godt brannsikret. Iallfall i fjøset.

Sylvi Listhaug og Frps våte drøm var å få bort tilskuddene til matproduksjon. Bøndene skulle bli store og frie og klare seg selv. De skulle glatt kunne konkurrere med utlandet, selv om tollmurene ble tatt bort.

Flotte naturopplevelser og trivsel på arbeidsplassen ikke er helt nok. Samtidig med at kjøpekrafta har økt kraftig, har verdien av maten falt som en stein.

Jeg fikk en sjanse til å løfte frem et problem, som nærmest aldri har vært på agendaen tidligere.

Verden er et merkelig sted, men vi er jo tross alt milliarder av mennesker, hvor alle har sine meninger og særegenheter.

Jeg har tatt egen matforsyning et steg videre i år. Med koronaen og sårbarheten som ble vist, kunne ikke timingen vært bedre.

Jeg opplever at forbrukerne unner bøndene mye mer enn deres egne faglag. Det bør være et stort tankekors for dem som skal kjempe for norske bønder.