Alt areal i Norge både fulldyrka mark, øvrig innmark og utmark, samt dyrkbar mark er under stort press fra flere hold. Areal kan ikke fornyes, og matjord er ikke en ensartet størrelse.
Bønder vil avsette midler til et eget klimafond dersom det gis en skattefordel når pengene brukes til investeringer i klimatiltak i jordbruket. En slik ordning vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket.
Norge må ha noe å leve av etter oljen. Selv om verden vil trenge olje i mange år framover er Norge allerede på etterskudd med nødvendig omstilling.
FNs anbefaling til hvordan jordbruket bør organiseres, er svært nær det norske, småskala landbruket.
Husdyrbruk både nasjonalt og globalt vil være viktig framover i en tid da klimaendringene truer matproduksjonen over store deler av verden.
I de senere årene har værforholdene vært svært uforutsigbare. I kornhøsten 2017 kom det mye mer nedbør i innhøstingen enn vanlig.
Forvaltningssonen for ulv har vridd saueholdet i en retning som i store trekk er mer kulturlandskapsproduksjon enn matproduksjon.