Kato Nykvist

Fra å befinne seg i en pinefull dødsdans, aspirerer Senterpartiet nå til å bli landets største parti.

Nå, 30 år etter murens fall, 25 år etter Norges nei til EU og 15 år etter EUs store sprang østover, kan vi konstatere at ikke alt gikk som vi håpet i 1989.

Dødt løp mellom Høyre og Ap, Senterpartiet like i hælene. Norsk politikk er ikke som før.

Nav-skandalen er komplett. Alle instanser sviktet. De eneste som i noen grad kan sies å ha rett, er de som påpeker at EØS-avtalen er en husmannskontrakt.

Det går på skinner – den veien høna sparker.

Venstre-politikere drar på hjemmebesøk til familier som rammes av regjeringens brillekutt. Bønder som taper millioner på regjeringens pelskutt må seile sin egen sjø.

Prøver regjeringen Solberg å kvitte seg med Senterpartiet ved å legge ned Distrikts-Norge?

Greta Thunbergs følelsutbrudd på FN-toppmøte gjør inntrykk verden over. Kravet om klimahandling øker. Det må også norsk landbruk ta inn over seg.

Civita-økonom svinger kalkulatoren over kravstore nordlendinger. Det er både nedlatende og polariserende.

Olje- og finanstopper duperer MDGs Lan Marie Nguyen Berg. Kan de ikke heller si noe innsiktsfullt om når de tror det er riktig å trappe ned oljeinvesteringene?