Aasmund Nordstoga

Felles for arrangementa i sommarhalvåret er at dei er heilt avhengige av friviljug arbeid.

Det har blitt litt betre tid til aviser og funderingar ved kjøkenbordet etter at mjølkeroboten kom i drift.

For nokre veker dette har vori! Eg er stolt og glad og sliten - omtrent som etter ein lang og vellukka påsketur på ski.

Geitosten er ikkje kva han ein gong var. Han er betre.

For det fyrste skulle eg gjerne redusert bruken av importert protein (soya) i kraftfôret.

Armar og føter har vuksi seg lange og sterke nok. Interessa er upåklageleg. Det manglar berre ein ting: Alderen.

No er det gjort, eg tok sjansen – det er for seint å snu. Bygget reiser seg der nede på jordet, og fortel både Gud og kvarmann at no har Plassegubben mist siste rest av vit og gangsyn.