Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vokser forakten for norsk mat- produksjon med bankinnskuddet?

Få snakker så nedsettende om norsk matproduksjon som landets finanselite, på tross av at de elsker lokalproduserte nisjeprodukter. De beskylder forkjemperne for norsk matproduksjon for å være gammelsdagse og bakstreverske. Men det er vi som er framsynte, skriver Sigrun Farstad Gregori på Landbruksbloggen.

Det er få som snakker så nedsettende om norsk matproduksjon som landets finanselite, på tross av at de elsker lokalproduserte nisjeprodukter. Foto: iStock
Det er få som snakker så nedsettende om norsk matproduksjon som landets finanselite, på tross av at de elsker lokalproduserte nisjeprodukter. Foto: iStock

Jeg bor i et område i Oslo hvor folk har godt med penger og gode jobber. I år tar jeg også videreutdannelse på BI. Disse to miljøene har det til felles at de leser Dagens Næringsliv, Finansavisen og er totalt uvitende om verdiene matproduksjonen tilfører landet vårt.

Det store paradokset

De gleder seg mest over kutt i formueskatten, mens de handler på Gutta på Haugen (gourmetbutikk på Oslo vest), hygger seg med helgemagasinet til Dagens Næringsliv, D2, som omtrent ukentlig besøker lokalmatprodusenter eller stjernekokker i eksotiske strøk. De holder liv i Bondens Marked, som for øvrig ble grunnlagt av Norsk Landbrukssamvirke i 2003. I det ene øyeblikket får de servert deilig suppe basert på norske råvarer, men i det neste øyeblikket er det få som snakker så nedsettende om norsk landbruk og landbrukssubsidier som disse, for norsk landbruk skal de ikke ha. De ser ikke at nisjeproduksjon og lokale matskatter er avhengig av volumproduksjon for å overleve.

Den delen av befolkningen som sitter på de største verdiene i samfunnet mangler forståelse for det mest fundamentale, nemlig maten vår. Hadde det ikke vært så trist hadde det vært fascinerende.

Les også: Utan volumproduksjon ingen kvalitetsmat

«På tide å sanere norsk landbruk»

Og hvilket syn er det som forfektes? «Nå må det være på tide å sanere norsk landbruk,» uttalte en kar på en middag jeg var på i nabolaget nylig. Det er ikke det første middagsselskapet jeg har satt kaviaren fast i halsen på. Tenk at han ikke skjønner verdiene av det norske bønder gjør? Eller aller verst, at han ikke gidder å sette seg inn i tematikken. Men han har vel lest for mye Hegnar og Sissener. Førstnevnte er jo etterhvert en gjenganger når det kommer til å hetse norske bønder. Selv har han mottatt subsidier til Hurtigruten i årevis, men tåler ikke at landbruket får en skjerv. Aktiv næringspolitikk og statlig støtte er greit når det gagner ham selv, men er problematisk når det handler om matproduksjon. Sissener, multimillionær og aksjemegler, har prestert å skrive et innlegg hvor han hevder at Norge har kastet bort et halvt oljefond på landbruket. Samtidig er han så dårlig i regning at han sammenligner norske og franske priser på mat uten å ta hensyn til inntekt.

Les også: Norsk mat er ikke dyr

Hvorfor gjennomskuer ikke «Osloeliten» disse utdaterte mennenes argumentasjon? Verden består av mer enn Bloombergs finanskalkyler. Det er i alle fall tydelig at hver gang jeg havner i en diskusjon om norsk matproduksjon er kunnskapen om temaet svært mangelfull. Heldigvis kan jeg anbefale landbruk.no til de som viser interesse.

Uproduktive fordi overskuddet ikke havner i lommene til en investor?

«Ineffektiv og gammeldags» er karakteristikker som brukes av folk utenfor landbruksnæringen. Det er kanskje ikke rart at folk tror det er sant ettersom Landbruks- og matministeren går foran i denne troen og nå senest regjeringens produktivitetskommisjon. Men det viser at de ikke har fulgt med i timen på et par tiår.

De siste tiårene har landbruket gjennomgått en enorm strukturrasjonalisering. Det produseres omtrent like mye mat nå som i år 2000, men på en tredjedel færre gårder og med 35 prosent mindre arbeidsinnsats. Men det er en grense for hvor mye man kan effektivisere en næring bestående av biologiske prosesser uten at det går utover kvaliteten på det som produseres. Det har også en verdi for samfunnet hvordan vi produserer maten vår.

Les også: Hva bør mat koste?

Det har vært et stort press på landbrukssamvirkene for å produsere billig mat. Dette har ført til at TINE og Nortura har lagt ned produksjonssteder og kuttet ned på antall ansatte. Gevinsten av dette har gått til forbrukeren i form av billigere mat. I analysene til regjeringens produktivitetskommisjon kom matindustrien dårlig ut. Er det slik at om en investor hadde tatt ut noen hundre millioner i overskudd, hadde disse bedriftene scoret høyt på produktivitet, men fordi landbrukssamvirkene har «gitt» overskuddet til forbrukere og dagligvarehandelen, kommer de dårlig ut? Forstå det den som vil.

Les også: Bønder er innovative og effektive!

Hvem har fått folk til å tro at landbruket ikke skaper verdier?

En vandrehistorie i finansmiljøene er at landbruket ikke skaper verdier. Den som har fått gjennomslag for sine analyser her er blant andre Ivar Gaasland, postdoktor i økonomi ved Universitet i Bergen. Gaasland vil vestlandsbonden til livs fordi han ikke kan konkurrere på verdensmarkedet. Han bruker enhver anledning til å hamre løs på norsk landbruk og matindustri og levner dem liten ære og framtidsutsikter.

Det kan se ut som at han har oversett at matindustrien er Norges største fastlandsindustri og bidrar med lønnsomme arbeidsplasser fra Kristiansand til Tana. Nesten 90 000 mennesker har sitt arbeid i matindustrien og landbruket. I dag utgjør matindustrien nesten 20 prosent av verdiskapingen i norsk industri. Matindustrien er stabil og norskeid.

I tillegg til stabile og trygge matleveranser bidrar verdikjeden for mat med nasjonale fellesgoder som distriktsbosetting, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. Produksjonen av mat gir også økonomiske ringvirkninger innenfor områder som transport, byggevirksomhet, infrastruktur, maskinleveranser og reiseliv. Ikke så lett å verdsettes i kroner, men likevel verdifullt.

Annonse

Enkeltpersonen Gaasland har utrolig nok stor innflytelse. Når Dagens Næringsliv skal skrive om norsk matproduksjon og landbruk er det Gaasland som fører pennen. Nylig desinformerte han Aftenpostens lesere om Jarlsbergeksport. Gaasland er selvfølgelig også regjeringens mann. Ikke bare sitter han i det regjeringsoppnevnte markedsbalanseringsutvalget, det var også hans analyser som lå til grunn da den regjeringsoppnevnte produktivitetskommisjonen konkluderte med at norsk matproduksjon burde legges ned.

Når framtiden for landbruket skal utmeisles velger regjeringen å lytte til rådgivere som ikke ser noen fremtid for landbruket i Norge.

Les også: Forutsigbart om landbruk fra produktivitetskommisjonen

Ja til franske spesialoster, nei til billige industrioster

Finansfolket vil fjerne handelshindringer. Om dette er målet kan vi selvfølgelig importere all mat. Svaret blir da å slutte med nasjonal matproduksjon. Mener man derimot at norsk matproduksjon og selvforsyning er viktig, er ikke dette veien å gå.

De argumenterer ofte med: «Dere vil jo ha monopol på matproduksjon og vil ikke at vi skal spise utenlandsk mat.» Til det kan jeg fortelle at 60 prosent av maten vi spiser faktisk er importert. Da stusser folk. Men det går ikke lenge før neste argument kommer. «Ok. Men dere vil hvert fall ikke at vi skal spise utenlandsk ost.»

Dette stemmer selvfølgelig heller ikke. Tollvernet er ikke til hinder for å ta inn store mengder spesial- og kvalitetsoster fra EU til Norge. Disse kan importeres tollfritt til Norge innenfor den store tollfrie kvoten på 7200 tonn. Importvernet er laget for å gjøre norsk landbruk konkurransedyktig. De fleste land gjør det samme, inkludert EU. Målet med ostetollen er selvfølgelig ikke at folk skal slutte å spise franske spesialoster. Jeg kan i alle fall ”berolige” alle med at osteimporten fra EU til Norge øker jevnlig også med den såkalte ostetollen.

Les også: Norske bønder ikke skyld i astronomiske priser på fransk blåmuggost

Ikke bakstreverske, men framsynte

Heldigvis har mange nordmenn skjønt mer enn finanseliten. En undersøkelse utført av Sentio viser at to av tre nordmenn vil ha mer norsk mat i fremtiden og kan være villige til å betale mer for trygg norsk mat. Kanskje bør markedsorienterte finanseksperter lytte mer til markedet?

Vi som er forbrukere tar det for gitt at vi kan kjøpe verdens tryggeste mat. For de opplyste har jo fått med seg at norsk mat har noen unike kvaliteter. Men vi kan kanskje ikke ta det for gitt når såkalte eksperter sier at denne maten ikke har noen verdi.

Det er faktisk ikke slik at resten av verden er like flinke med matproduksjon. Hvorfor har tyskerne kommet mye lenger enn oss i Norge når det gjelder økologisk mat? Det er ikke fordi de er smartere enn oss, men fordi de hatt mye større problemer å stri med. De har gårder med 5000 kyr og bruker 60 ganger mer antibiotika enn i Norge. Det bekymrer forbrukere og helsemyndigheter så mye at WHO har sendt ut alvorlige bekymringsmeldinger.

Les også: Derfor er maten vår trygg

Kanskje Gaasland heller burde burde sjekke hypotesen om at bondeforakten kan synes å øke proporsjonal med inntekten? Alle bør bry seg om hvordan maten vi spiser produseres. Vi som kjemper for å beholde norsk matproduksjon er ikke bakstreverske, men framsynte.

Sigrun Farstad Gregori er sosialt medieansvarlig i Norsk Landbrukssamvirke.

Landbruksbloggen er et samarbeid mellom Norsk Landbrukssamvirke og Nationen. Les flere blogginnlegg.

Neste artikkel

Sykmeldt superhelt: «Du blir ikke den samme etter at du har vært åpen om det»