Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil flytte ansvaret for gruveprosjekter fra kommunen til staten

Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil bli kvitt lang saksbehandling av gruveprosjektsaker. De ønsker å opprette en statlig fagetat som kan ta over feltet fra kommunene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker å flytte ansvaret for gruveprosjekter fra kommunen til en statlig fagetat. De har flere ganger krevd mer kunnskap på bordet, og de påstår nå at kommunene mangler kompetanse på gruvefeltet.

Direktoratet har ved flere anledninger krevd mer kunnskap på bordet før gruveselskaper kan få klarsignal eller avslag på å gå i gang med gruvedrift.

Les også: Senterpartiet: Kommuner må få penger igjen for mineralindustri

Grunnen er at miljøforvaltningen mottar for dårlige utredninger fra næringen og at kommunene som planmyndighet heller ikke har klare krav å forholde seg til, ifølge direktoratet.

- Kommunene har planmyndighet, og gjør så godt de kan. Men de har ikke forutsetninger for å gjennomføre svært tunge planprosesser. Det må spesialkunnskap til for å stille de rette krav til faglige utredninger. Vi mener myndigheten til å behandle konsekvensutredninger bør flyttes til et høyere nivå, sier seksjonssjef Trond Simensen i DN.

Vannkraft som mønster

Han mener en mulig løsning kan være å utrede gruveprosjekter etter samme mønster som vannkraftprosjekter, som NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har ansvar for.

- NVE håndterer vannkraftsaker på en ryddig måte, med tydelige, konkrete og detaljerte krav til utredning av miljøkonsekvenser. Det samme bør gjelde bergverksnæringen. Det vi ser i dag, er at miljøkonsekvensene av et småkraftverk ofte blir utredet grundigere enn store gruveprosjekter.

For tiden diskuterer regjeringen Nordic Minings søknad om å lagre gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane.

Les også: Nordiske regjeringer vil ta kontroll med mineralverdiene

- Kommunene har i dag ansvar for reguleringsplaner og konsekvensutredninger knyttet til gruveprosjekter.

Annonse

De berørte kommunene Austdal og Askvoll har vendt tommelen opp. Det har også direktorat for mineralforvaltning.

Direktorat for naturforvaltning skriver på sin side i sin uttalelse til Miljøverndepartementet at kunnskapsgrunnlaget er så mangelfullt at det ikke er mulig å vurdere om det planlagte tiltaket er forenlig med nasjonale miljømål.

Også Klima og forurensingsdirektoratet etterlyser mer kunnskap.

Tilfeldig utredning

Simensen sier ekstrarundene rundt sjødeponi i Førdefjorden kunne vært unngått med et bedre system for krav til utredninger i slike saker.

- Vi ønsker ikke endeløse prosesser og utsettelser. Vi er heller ikke imot all gruvedrift. Men prosjektene kan ha store miljømessige virkninger. Vi ønsker å legge til rette for at det er prosjektene som har minst mulig negative miljøkonsekvenser som får tillatelse. Derfor må det stilles klare krav til hva som skal utredes i en tidlig fase. Det bør være like strenge krav til gruvesektoren som til for eksempel vannkraftprosjekter, sier han.

- Hva mangler i planene dere mottar?

- Ofte er det svake utredninger innenfor naturmangfold, friluftsliv og landskap. Hva som er utredet kan være nokså tilfeldig. I enkelte saker har det vært gjort en god jobb, i andre ikke. Men systemet sikrer ikke kvaliteten.

Les hele saken i Nationens eAvis lørdag 1. desember.

Neste artikkel

NHO tror distriktskommuner vil få svi mest