Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uten jord blir det ingen mat

Humus er det nye gullet. Det er det vi skal leve av.

Ulv og panda er ut. Miljøvernere har forlengst gått i front for å berge humler og bier. Nå har miljøbevegelsen også oppdaget meitemarken. Jordvern er kommet høyt opp på miljøaktivistenes agenda internasjonalt.

Nyorienteringen betyr en unik mulighet for allianser mellom jordbrukere og miljøbevegelse. Men det tydeliggjør også motsetningene innen landbruket. Industrilandbruket tar ikke hensyn til meitemarken og andre organismer som lever i jorda.

Jordvern er i ferd med å bli den nye klimakampen. Internasjonalt vokser det fram en bevegelse som setter jordvern like høyt på agendaen som kamp for å unngå oppvarming av kloden. Det er også økt erkjennelse for sammenhengen mellom jordvern og klima. FN og andre tunge organisasjoner er på banen. Institute for Advanced Sustainability Studies (IASS) i Potsdam i Tyskland arrangerte sist uke sammen med andre organisasjoner den andre globale «soil week». En jordvernuke, med foredrag, diskusjoner og andre arrangementer.

Mens resten av verden oppdager hvor viktig matjorda er, har den nye regjeringen i Norge signalisert at jordvern skal bli mindre viktig. Det er en gammeldags og ansvarsløs holdning. Jorda er grunnlaget for nesten alt vi spiser. Over 90 prosent av maten er basert på jord.

Den nye jordvernbevisstheten definerer tap av jord som mer enn nedbygging under betong og asfalt. Matjord som blåser eller regner bort, er også tapt. Den nye forståelsen av jordvern omfatter også kvaliteten på jorda. Monokulturer og intensiv drift øker risikoen for erosjon. Gift er ødeleggende for organismene som holder jorda levende og bygger opp igjen humuslaget.

I den nye forståelsen settes det ikke lenger likhetstegn mellom moderne jordbruk og industrielt og effektivt jordbruk. Det er jordbruk som tar hensyn til livet i jorda som defineres som moderne. Landbruk er en del av problemet når jord går tapt. Men det er også en del av løsningen dersom driftsmetodene ivaretar jorda som levende organisme og tar hensyn til artsmangfoldet.

Hvert år går 24 millioner tonn jord tapt, ifølge FN. Det er ufattelig mye og tapet er snikende. Et mer forståelig tall er at 30 fotballbaner fruktbar jord går tapt hvert minutt. Hvert minutt. Jord som er borte, er borte for alltid. Kloden er i ferd med å miste huden sin. En hud som gror veldig langsomt sammen igjen.

Jord er viktig for reguleringen av klimaet på kloden. Jord lagrer mye mer klimagasser enn trær og planter. Men det må være jord med humus, ifølge ekspertene.

Annonse

Matsikkerhet henger nøye sammen med jordvern. Når folk i Latin-Amerika fordrives fra jorda de dyrker til fordel for plantasjer med soya og mais for verdensmarkedet, da rammes både jorda og matsikkerheten. Investorene i landbruk tenker sjelden på meitemarken og mikroorganismene som skal holde jorda levende og sunn.

I India har folkebevegelsen Ekta Parishad kjempet siden 1989 for retten til den jorda de dyrker maten sin på. De mister jord av mange grunner: Uklare eiendomsforhold, nedbygging av jord og gruvedrift. 10.000 landsbyer har sluttet seg til protestene. «Soil speaks.» Om jorda kunne snakke. En utstilling i Heinrich Bollstiftelsen i Berlin forteller om bevegelsens godt organiserte og lange marsjer for å få sentrale politikere i tale.

Miljøbevegelsen flytter fokus fra villmark til matsikkerhet og jordvern. Et eksempel er en rapport som Verdens Naturfond WWF har lagt fram, også i samarbeid med Heinrich Boll-stiftelsen, om mineralgjødsling i tropisk og subtropisk landbruk. I mange tilfeller brukes nesten hele landbruksbudsjettet til å subsidiere gjødsel. Men å pøse på med gjødsel betyr mer trussel enn bedring av matsikkerheten og jordkvaliteten.

Kunsten har også oppdaget jordvern som tema. Den amerikanske kunstneren Claire Pentecost viste jord formet som gullbarrer på fjorårets dOKUMENTA-utstilling i Kassel. Humus er det nye gullet. Det er det vi lever av. Hvem skal ha makta over de nyoppdagede gullbarrene?

Jordvern handler også om hva vi spiser. Hvor mye jord går med for å produsere en biff? Som det ble understreket under jordvernuka: Europa flagger ut problemet med mangel på jord. Mye av maten produseres ved å legge beslag på matjord i andre land. Modellen med import av soya er dårlig jordvern. Den er ikke bærekraftig.

Bønder, forbrukere og miljøvernere kan sammen utfordre politikerne til å satse på en modell som hindrer tap av den jorda vi alle skal leve av. Også Norge trenger en jordvernallianse.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen

Neste artikkel

Disse partiene støtter «bondeopprøret» - og dette mener de må gjøres