Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tunneler må pusses opp for milliarder

Bare i de tre vestlandsfylkene beløper rehabiliteringsbehovet seg til nesten 4 milliarder kroner.

I Norge er det drøyt 1050 vegtunneler på riks- og fylkesvegnettet, fordelt med om lag 500 på fylkesveg og 550 på riksveg. Statens vegvesen kartlegger for tiden tunnelene på fylkes- og riksveinettet for å identifisere behovet for utskifting og oppgradering. Stor behovsøkningTallene Nationen har fått er ikke kvalitetssikret og må derfor sees på som midlertidige.Øyvind Haaland ved byggherreseksjonen i Region vest opplyser at forfallet i tunnelene var anslått til om lag 3,85 milliarder kroner ved årsskiftet.I Region sør anslår seksjonsleder for veg i Telemark, Kjell Solheim, oppgraderingskostnadene til å runde 1 milliard.Vegdirektoratet og de andre regionene vil ikke oppgi sine tall til Nationen.Ved utgangen av 2006 var vedlikeholdsetterslepet på tunneler på riks- og fylkesvegnettet på 2,05 milliarder kroner. Fra 2006 til 2011 har oppgraderingsbehovet i Region vest økt fra 1,14 til 3,85 milliarder kroner.Med mer enn 500 tunneler er vest den regionen i Norge som har desidert flest tunneler. Legger vi veksten i etterslepet her til grunn har oppgraderingsbehovet på landsbasis steget til 6,9 milliarder kroner. - Har dere manglet en tilfredsstillende oversikt over oppgraderingsbehovet for norske tunneler, statssekretær Lars-Erik Bartnes (Sp)?- Vi har satt i gang et omfattende kartleggingsarbeid, der det også utvikles en ny beregningsmodell, svarer Bartnes, og innrømmer indirekte at oversikten ikke har vært så god som ønsket.Begynte med en alpebrannI 1999 brøt det ut brann i Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia. Den kostet 39 mennesker livet og ble bakgrunnen for et nytt EU-direktiv om tunnelsikkerhet. Dette ble implementert i Norge gjennom en forskrift i 2006.To år senere befant norske tunneler seg helt på bunnen av tunneltesten EuroTAP, utført av NAFs tyske alibi. - Svært mange av de norske tunnelene ble bygd på 80- og 90-tallet. Kravene til standard var mye enklere da, sier prosjektleder Ruth Haug ved Statens vegvesens tunnelskole.Hun har jobbet med tunneler siden midten av 80-tallet og kjenner derfor svært godt til utviklingen som har skjedd på feltet.Haug peker på at det flere elementer som medvirker til oppgraderingsbehov. Frp-representant Arne Sortevik tror behovet for opprustning har vært kraftig undervurdert tidligere. Han har også en egen hypotese om behovsutviklingen.- Etterslepet har gått aller mest utover tunnelene, sier Sortevik, og legger til «ute av syne, ute av sinn». Fylkenes kostnaderTelemarksbenken på Stortinget har sendt brev til samferdselsministeren. Der etterlyser de en finansieringsløsning for tunnelene på de vegene som ble ført over til fylkeskommunene i 2010, lik den statlige ordningen for rassikring.Statssekretær Bartnes påpeker at det ikke er samme krav til fylkesveitunneler, som for de på riksnettet.- Departementet har et forskriftsforslag om disse kravene inne til sluttbehandling, sier Bartnes.Vegdirektoratet estimerer kostnadene for oppgradering av sikkerhetsutstyr etter forskriftsforslaget til 1,5 milliarder kroner.- Det er naturlig at eventuelle merkostnader som fylkeskommunene får som følge av tunnelsikkerhetsforskriften kompenseres gjennom rammetilskuddet, sier Bartnes.

Annonse

Neste artikkel

Grusveiene på Reinøya har gått fra verre til verst: – Vi har tømt ut melken for fjerde gang