Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tror på fiskeriløsning med EU

Norges forhandlingsleder er optimistisk foran den siste forhandlingsrunden i de årlige kvoteforhandlingene med EU om neste års fiskekvoter.

I forhandlingene med EU skal det settes kvoter for flere bestander i Nordsjøen som torsk, nordsjøsild, sei og blåkveite. Norge og EU skal også bli enige om bytteforholdet på EUs andel av den rekordstore torskekvoten i Norsk økonomisk sone. Det tredje tunge elementet er at Norge og EU skal bli enige om utgangspunkt i de vanskelige makrellforhandlingene med Island og Færøyene.

- Generelt vil jeg si at det ser nesten mistenkelig greit ut. Det er sjeldent, sier Norges forhandlingsleder Ann Kristin Westberg til NTB foran den andre og avsluttende forhandlingsrunden som starter i Bergen mandag og avsluttes fredag. Mye norsk torsk

Neste år øker den fra før av store torskekvoten i Barentshavet med mer enn en firedel. EU skal tradisjonelt tilbys 4 prosent av den norske kvoten som til neste år er satt til 447.000 tonn. Utfordringen er at fiskebestandene EU skal bytte til seg torsk med, er i langt dårligere forfatning enn den nordøstatlantiske torskebestanden. - EU har opplevd det motsatte av Norge, og vi ser en strukturell ubalanse der den norske torskebestanden øker sterkt mens EUs bestander ikke har hatt en tilsvarende utvikling. Det er heller ikke de samme landene i EU som betaler, som får nytte av kvoten. Derfor er det ganske vanskelig for EU å få utnyttet det de vil av den norske torskekvoten, sier Westberg. Men EU drar likevel nytte av den gode norske torskeforvaltningen siden de uten bytte får en liten, men fast prosentmessig andel av torskekvoten i fiskerivernsonen rundt Svalbard. Makrell-krøll

Heller ikke i år ser det ut til at Norge, EU, Island og Færøyene skal klare å enes om et felles forvaltningsregime for makrell. Etter at makrellen endret gytemønster har Island og Færøyene etter norsk syn mangedoblet sitt uttak av makrell, uten at dette er avtalt med Norge og EU.

Les også: Norge og EU inngår ny makrellavtale Dersom det går slik den norske forhandlingslederen frykter, vil Island og Færøyene kunne fortsette å ta ut 300.000 tonn makrell til en verdi av 2,4 milliarder kroner årlig uten en avtale. Da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) den 18. mai i år besøkte sin færøyske kollega lagmann Kaj Leo Johansen, ble de enige om å ta et initiativ for å løse den langvarige makrellkrangelen. Langt igjen

De fire fiskeriministrene har senere møttes to ganger uten å komme til enighet. Først i Reykjavik 3. juli og sist den 3. september i London der partene skiltes uten at Island og Færøyene ville lukte på et forslag om 14 prosent av makrellkvoten. - Selv om EU og Norge strakte seg langt, så var det veldig langt mellom partene. I kyststatsforhandlingene i oktober var det ingen endringer i den store avstanden. Vi har sagt at ballen ligger hos Island og Færøyene. Hvis de ikke kommer opp med mer nå, så blir det ikke flere møter, sier Ann Kristin Westberg.

Norge og EU står på samme side i makrellkonflikten og har blant annet blitt enige om at for hver prosent Norge skulle avgi til Færøyene og Island, skulle EU gi fra seg 2,14 prosent. I Bergen vil EU og Norge etter alt å dømme kunne enes om neste års makrellkvote de to partene imellom. - Jeg regner med at det blir en makrellavtale mellom Norge og EU i løpet av uka som kommer, sier forhandlingsleder Ann Kristin Westberg til NTB. (©NTB)

Annonse

Neste artikkel

Fylkesleiar i Bondelaget vil ha tydelegare signal frå Arbeidarpartiet om inntektsgapet