Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trøndere dropper nye fjøs

Det er ikke blitt bygget nye fjøs i Nord-Trøndelag i år til tross for rekordlav rente og inntektsvekst.

I Midt-Nordens spiskammer var åkrene og bøndene store alt da Olav Haraldsson gikk på en smell på Stiklestad i 1030.

Tusen år senere er det stille - veldig stille - hos saksbehandlerne i Nord-Trøndelags største landbruksbank.

Per i dag ligger det ingen - null - søknader om lån til nybygging eller restaurering av nord-trønderske fjøs hos Sparebanken 1 SMN.

30.000 kroner i økt inntekt for bøndene i år, og totalt 74.000 kroner på 4 år, er ikke nok til å utløse investeringslysten hos bøndene.

- Det eneste vi har, er noen maskinkjøp og restaurering av våningshus, sier Anja Gotvasli, konsernansvarlig landbruk, til Trønder-Avisa.

De 2416 aktive brukene i Nord-Trøndelag har en gjeld på i alt 2,6 milliarder kroner hos Gotvasli. Men tallet vokser nesten ikke.

Gratis EK ikke nok

I Fosnes har en av Norges eldste samdrifter nylig lagt nyfjøs-tegningene i en skuff. Salsnes fellesfjøs DA leverte sin siste melkeliter i august.

Samdriften ble født under optimismen rundt opptrappingsvedtaket i 1975, og har i dag 390.000 liter i kvote. Båsfjøset fra 70-tallet trenger utskifting. Isteden blir det nedlegging.

- Med nytt fjøs ville driften gitt et årlig underskudd på mellom 400.000 og 600.000 kroner, sier samdriver Trygve Ebbing.

- Jeg ble overrasket, medgir Ebbing.

Han hadde nemlig lagt inn 2 millioner kroner i gratis egenkapital i fjøsprosjektet. Det skulle skje gjennom firma Albert Collett AS, hvor Ebbing er daglig leder. Firmaet eier rundt 570.000 mål jord og skog i Namdalen, deriblant ett av de 7 gårdsbrukene i samdriften.

Driftsplan-tallene til den erfarne landbruksrådgiveren Leif Gunnar Aunsmo vakte såpass stor oppmerksomhet i rådgiverkretser at flere har gått dem etter i sømmene.

Annonse

Negative tall

- Tallene er entydig negative. Vi ble fort enig om å skrinlegge planene om nytt fjøs, sier Ebbing.

Han så for seg økt lønnsomhet da han for to år siden la bedriftens gårdsbruk inn i samdriften.

Nå diskuterer samdriverne hva som skal skje med 800 dekar grasmark.

- Samdriften har 35 års samarbeidshistorie. Målet er å samarbeide om å dyrke jorda videre. Vi er interessert i om andre kan drive, og leie ut arealene under ett, sier Ebbing. Men:

- I øyeblikket ser det ganske dårlig ut for melkeproduksjon i Norge. De som driver nå, vil vel fortsette, men utfordringen blir generasjonsskiftene og fjøsfornyingen.

- Blir for dyrt å bygge

I Sparebank 1 er Anja Gotvasli er ikke overrasket over at kyllingfjøs-byggingen er stoppet opp. Men hun hadde forventet større interesse for å bygge for gris, melk og storfekjøtt. Gotvasli tror investeringene skyter fart igjen neste år.

Seniorrådgiver Johan Helge Sandberg ved Innovasjon Norge bekrefter at investeringsaktiviteten er en helt annen enn for et par år siden, men reserverer seg mot å bruke ordet investeringstørke.

Rådgiver Per Helge Haugdahl i Landbrukets Fagsenter Namdal påpeker at en vanlig melkebonde har 1,2 millioner kroner bundet kapital i bruket. Halvparten av dette er lånefinansiert, med en årlig rentekostnad på rundt 30.000 kroner.

Men, påpeker Haugdahl, det er de mange bøndene på 50 pluss, som investerte for 20 år siden, som trekker snittgjelda ned.

- Bønder som bygger nytt, har ofte 2,5 millioner mer i gjeld enn snittbonden hos Budsjettnemnda for landbruket. Disse bøndene må bruke rundt 200.000 av en årsverksinntekt på 242.000 kroner for å betale renter og avdrag. Inntektsmulighetene og den lave investeringsstøtten skaper krisen i norsk melkeproduksjon, skriver Haugdahl i en kronikk i Nationen.

Neste artikkel

MDG om Grytten-rapport: – Dette løser ingenting for bøndene