Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tre ganger høyere prisstigning på boliger i byen enn på bygda

Veksten i boligpriser skaper store 
økonomiske forskjeller mellom bygd og by. Boligeiere i byene bygger opp million­verdier i egen bolig.

Prisstigningen på boliger har vært noenlunde lik de siste ti-tolv årene. Likevel er det boligeiere i byen som sitter igjen med den klart største gevisten i kroner og øre. Bildet viser et boligområde øst i Oslo, mot Ryen og Ekeberg. Foto: NTB scanpix
Prisstigningen på boliger har vært noenlunde lik de siste ti-tolv årene. Likevel er det boligeiere i byen som sitter igjen med den klart største gevisten i kroner og øre. Bildet viser et boligområde øst i Oslo, mot Ryen og Ekeberg. Foto: NTB scanpix

Boligprisene har steget kraftig i store deler av landet gjennom mange år. Det er likevel boligeierne i de store byene som tjener klart mest på prisoppgangen.

Selv om den prosentvise prisstigningen er noenlunde lik i landet over, blir forskjellene enorme i kroner og øre.

Les også: – Det er et storbyfenomen å investere i bolig

Tre millioner fortjeneste

Kjøpte du for eksempel en 150 kvadratmeter enebolig i Oslo for i 2004, ville du sittet igjen med en ren fortjeneste på over tre millioner kroner hvis du solgte den i dag. 

Les også: NHO: – Boligprisene bremser veksten i økonomien

I Telemark, Oppland og Hedmark ville gevinsten vært langt mer beskjeden. Der har verdien for en like stor bolig i snitt gått opp med mellom 880.000 og 960.000 kroner, altså over 2 millioner mindre.

– Det skaper skjevheter mellom bygd og by. Investorer og private ser større fordeler ved i investere i byene på grunn av den store prisoppgangen. Det forsterker kapitalstrømmene inn mot byene, og reduserer kapitalstrømmene inn mot distriktene, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 gruppen.

Tapper distriktene

Samtidig som byfolk tjener mer på prisstigningen, får de også større skatterabatt.

Som Nationen skrev i oktober bruker staten årlig 28 milliarder kroner på skattefradrag på renteutgifter. Ettersom høytlønnede byfolk har de høyeste boliglånene, er det de som får størsteparten av potten. Lavtlønnede på bygda får minst. Mens Oslo-beboere i snitt får tilbake 8000 kroner på skatten, er tilsvarende sum i Sogn og Fjordane på 5100 kroner.

– Det tapper distriktene for viktig kapital som kunne gått til næring og nyetableringer, sier Holvik.

– Selv de som bor på landet gjør kombinasjonen av prisstigning, rentefradrag, formuesskatten og verdsetting av boliger at det virker mest fornuftig, legger hun til.

Bolig lavt verdsatt

«Investorer og private ser større fordeler ved i investere i byene.»

Elisabeth Holvik, Sjeføkonom i Sparebank 1 gruppen
Annonse

Sjeføkonomen påpeker at ulike formuesobjekter verdsettes ulikt av skattemyndighetene når de beregner formuesskatt. I Norge er bolig svært lavt verdsatt, noe som gjør at man slipper unna med langt mindre skatt om man investerer formuen sin i bolig enn om man plasserer den i aksjer eller i banken.

– De pengene kunne gått til bankinnskudd, som lokale banker igjen kunne lånt til næringsvirksomhet i distriktene. Eller til aksjer eller direkte investeringer i lokalsamfunnet. Når kapital fra folk på landet heller går til investeringsobjekter i byene, fungerer det negativt for verdiskapningen i utkanten, sier Holvik.

Vanskeligere å flytte

Seniorforsker Svein Frisvold i Bygdeforsk sier det ikke skal mye fantasi til for å forstå at boligsituasjonen skaper økonomiske skjevheter mellom by og bygd.

– Med tanke flyttestrømmene, er det klart at boligprisene i byene akselererer sammenlignet med i distriktene. Jeg ser for meg at det kan gi utslag over tid. Det kan forsterke uheldige strukturelle skjevheter, blant annet når det kommer til arv. Bygdeungdom får mindre kapital til å komme inn på boligmarkedet sammenlignet med ungdom i byene, sier han.

Les også: Boligprisvekst og høy gjeld uroer regjeringen

I tillegg blir det stadig vanskeligere å flytte fra bygd til by.

– I byen får man mer kapital gjennom salg, og kan dermed fortsette å kjøpe i byen. Samtidig blir det vanskeligere å flytte fra landet til byen. Selv hvis man selger boligen sin i distriktet, har man ikke har kapital til å kjøpe i markedet i byen, sier Frisvold.

– Jeg vet ikke om dette er et reelt problem. Vi har ikke forsket på det, men det skal ikke mye fantasi til for å forstå konsekvensene over tid, legger han til. 

Neste artikkel

Eurorenten blir stående på 0 prosent