Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tørkesommer i fjor – nå gror det frodig og grønt

I jordbruket er kontrasten til fjoråret er slående. Der det for ett år siden var tørre åkre og enger, er det i år frodig og grønt så langt øyet rekker.

Juli 2019: I år dyrker bonden Lars Halvor Stokstad i Ullensaker i Akershus gress og fôr jordet som er betydelig grønnere enn den uttørkede byggåkeren som lå her i fjor. Om noen uker er det klart for årets andre slått. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Det er blitt slått én gang, og dette er gjenveksten som vi slår på nytt om fjorten dager. Det kan trolig bli tre slåtter, sier bonden Lars Halvor Stokstad i Ullensaker i Akershus.

I fjor på samme jordet sto det en puslete og tørr byggåker. Stokstad veksler mellom å dyrke korn og gress, men tørken i fjor gjorde så stor skade at han måtte reparasjonsså tidligere i vår.

3 milliarder

– Som bønder er vi avhengig av været, og det går opp og ned, men i fjor var det ekstremt. Vi hjelper hverandre, og i tillegg er det ordninger i form av at myndighetene stiller opp, sier Ullensakerbonden.

Investeringene er store hvert år for en bonde, og om det slår alvorlig feil er mye tapt. Stokstad mener at mange ville vært konkurs i dag om det ikke hadde vært hjelp å få etter fjoråret.

Fram til januar var det blitt utbetalt 2 milliarder kroner i erstatning til tørkerammede bønder. Da var det blitt behandlet 11.000 søknader og fortsatt sto det 4.000 søknader i behandlingskø. Det var ventet at sluttsummen vil dra seg mot 2,5 milliarder kroner.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har anslått av avlingstapene for bøndene i fjor var på over 3 milliarder kroner, til tross for at avlingene ble noe bedre enn prognosene sa tidlig på høsten i 2018.

Annonse
Juli 2018: Her ser vi bonde Lars Halvor Stokstad i Ullensaker i fjor. Kornavlingen var kjørt, og at han vil få under det halve av normal avling i år Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Langtidsvirkninger

For deler av jordbruket er det fortsatt spor og ettervirkninger etter fjorårets tørkesommer. Det er blant annet mye ugress med dyp pålerot som greide seg fint gjennom tørken. Enkelte av dem som driver bringebærproduksjon har heller ikke så bra avlinger, siden bærene kommer på fjorårets greinvekst. På toppen fikk noen områder problemer med den første slåtten i år på grunn av at jordene var veldig fuktig etter alt regnet tidlig på sommeren.

Men hovedinntrykket er at det er gode avlinger, og det ser ut til å bli bra for gress og grovfôr, korn, poteter, frukt og bær.

– For de fleste kulturer er det gode utsikter for årets avlinger. Til nå har det vært en veldig god og lovende vekstsommer, sier rådgiver Jon Mjærum i Norsk Landbruksrådgivning.

Åttende våteste

Juni i år er den åttende våteste vi har hatt siden målingene startet ca. 1900. I motsetning til i fjor, er det i år i juni og juli ikke så stort avvik fra normalen når det gjelder temperaturer.

– I snitt for landet i juni i år ligger vi en halv grad over. Så langt i juli måned ligger Oslo en halv grad over normalen, Tromsø ligger en halv grad under normalen og Vestlandet ligger én grad under normalen, opplyser klimaekspert Jostein Mamen hos Meteorologisk institutt.

(©NTB)

Neste artikkel

Senterpartiet kan gi Ap valgsjokk i byer