Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tillater mer sprøytemiddelrester i maten

Norge følger etter når EU nå har økt grensene for sprøytemiddelrester i mat.

Norske myndigheter er i ferd med å godkjenne store endringer i reglene for hvor mye maten kan inneholde av forskjellige sprøytemidler, melder Oikos- Økologisk landslag. Organisasjonen har funnet endringer for 40 ulike stoffer og opptil femhundredobling av tidligere grenseverdi.

Bakgrunnen er vedtak i EU. En rekke godkjenninger, enten av nye sprøytemidler eller av kjente midler brukt på flere vekster, gjør at det kan bli igjen mer sprøytemiddelrester i korn, frukt, grønnsaker og kjøtt. Vurderer ikke coctaileffekt

I følge Oikos har en rekke separate saker vært ute på høring i Norge uten å møte motstand. Mattilsynet stoler på EUs trygg mat-byrå, EFSA, som mener at de nye grenseverdiene er «trygge for forbrukerne både på kort og lang sikt». - Men EU og norske myndigheter vurderer bare hvert enkelt stoff for seg. Ingen har gjort noe for å finne ut om stoffene har uheldige effekter når de får virke sammen, sier Oikos. - Risikoen er undervurdert, konstaterer Danmarks Tekniske Universitet etter flere undersøkelser. - Man snakker mye om kombinasjonseffekter, men det er først nå at dette så smått er begynt å komme inn i systemet for å fastsette regler, forklarer forskningleder ved fødevareinstituttet Ulla Hass til Oikos medlemsblad Ren Mat. - Man har ennå ikke funnet ut hvordan det er fornuftig å forholde seg til kombinasjonseffekter og for hvilke stoffer det er aktuelt å se på slike kombinasjoner. Den problematikken vil jeg forvente at det ikke er tatt høyde for når man har endret grensene, sier Hass til tidsskriftet. Hun vil ikke kritisere saksbehandlerne i EU eller hvert enkelt land for at de har behandlet disse spørsmålene ut fra dagens regler, men mener at man undervurderer risikoen når man ikke tar høyde for kombinasjonseffekter.

Annonse

Frykter for forplantningsevnen

Også professor Ketil Hylland ved Universitetet i Oslo, som ledet Miljøgiftsutvalget, konstaterer at vi ikke vet nok og frykter blant annet for forplantningsevnen. Rådgiver Merete Dæhli i seksjon for nasjonale godkjenninger i Mattilsynet mener vi har lite å frykte. - Verdiene er fastsatt i EU etter vurderinger av eksperter der, basert på gode modeller og med sikkerhetsmarginer å gå på. Fokus er på å beskytte konsumentene, sier Dæhli til Ren Mat. Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her

Neste artikkel

SV vil prioritere å tette inntektsgapet i eventuelle forhandlinger