Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tenker vi over hva vi egentlig dyrker?

Bør vi dyrke ting som er bedre for mennesker og jord enn det som dyrkes i Norge i dag?

Imellom to rader med chia er quinoaen i ferd med å treskes.
Imellom to rader med chia er quinoaen i ferd med å treskes.

Denne bloggen ble først postet i oktober 2015.

Jeg har jo fortalt om både såing som gikk ad undas, ny såing fra spa til spade og at vi dyrker superfoods i år. Sist uke høstet vi Quinoaen!! ;) Den hadde sluppet de nederste bladene og blitt gul og fin. Selv om vi tresket den litt rå så er den i hus, og ligger nå på tørka til tørk. Det føles veldig bra – av mange grunner.

Som du kunne lese i saken i sommer er Quinoa supernæringsrikt. Ved å produsere det i Norge slipper du transport over halve jordkloden for å få det på tallerkenen! :)

Vi syntes det er spennende å se på nye vekster av mange grunner. Både for å tilpasse hva som er best for mennesker å spise, og hva som er optimalt å dyrke i området man bor. Flere og flere reagerer på hvete, og endringen i hveten de siste 50 årene er stor. Ekstra gluten tilsettes også mange bakevarer for at det skal henge bedre sammen (det er hovedegenskapen til gluten – å lime sammen). Kjekt i baking, ikke så kjekt for magen?

Viste du at hveten vi dyrker i Norge er egentlig ikke så optimal å dyrke her? Den ble tatt med av folkene som flyttet nordover etter iskanten sist istid, og hører egentlig hjemme i Afrika og rundt middelhavsområdet! Selv om vi har foredlet plantematerialet godt her i Norge så er den genetiske alderen 10.000 år ikke så lang tid for en plante å omstille seg på fra varmt og tørt klima til vått og fuktig som det er her nord.

Derfor trenger man mye plantevern og kunstgjødsel for at den skal kunne konkurrere med den vegetasjonen man har naturlig her, og den blir årlig utsatt for sopp og andre angrep om man ikke passer nøye på.

En kornsort som er mye mer tilpasset klimaet vårt her er for eksempel Svedjerug, som vi har skrevet om før ... Det er en gammel, robust rugtype som ble dyrket på avsvidd mark. For noen år siden fant en bonde ti korn i en tømmervegg innpå Finnskogen, og dette kornet var flere hundre år gammelt!

Åtte av de ti spirte og dannet grunnlaget for den svedjerugen som dyrkes i Norge i dag. Svedjerugen er toårig og gir dobbel nytte for eksempel for en sauebonde, for den kan beites varsomt ned første året, for så å skyte aks sommeren etter.

Disse blir opptil en mannshøyde og kornet bruker mer energi på å danne strå enn på å produsere mat. Hos det moderne kornet er det motsatt fordi det er "avlet det fram" etter andre kriterier. Svedjerugen er derfor mindre utsatt for skadedyr og sykdom.

Sopp for eksempel – når ikke opp til akset (der hvor maten er) på grunn av det høye strået. På denne måten er det ikke behov for sprøytemidler. Kult hva?

«Svedjerugen er toårig og gir dobbel nytte for eksempel for en sauebonde, for den kan beites varsomt ned første året, for så å skyte aks sommeren etter.»

Annonse

Hvis man ser på hva som ble dyrket her fra gammelt av eller i tilsvarende klimasoner, for eksempel Japan eller andre steder med snø og kaldere klima vil man kanskje komme nærmere en bærekraftig produksjon som gjør at plantene i seg selv er mer overlevelsesdyktige og tilpasset et verre klima – som nå spås å komme ...

Det er spennende å prøve seg litt fram i hvert fall! :) Quinoaen dyrkes hovedsakelig i fjellene i Peru og fungerer tydeligvis fint her.

Chiaen derimot er ikke kommet slik vi håpet. Ifølge folk som har " greie på det" handler det om at de kommer fra sør for ekvator, derfor er plantene "innstilt" på å sette blomster når dagene er blitt kortere en nettene (etter høstjevndøgn). De har vært flotte og sterke planter hele tiden, men de har ikke satt blomster, og da heller ikke frø ... Det blir spennende å se om de overlever i frost ... Vi har noen i drivhuset som vi holder "varmen i", så får vi se hva som skjer.

Flotte sterke chia planter, lager mye grønnmasse.

Har du innspill til andre vekster det hadde vært gøy om vi forsøkte?

Landbruksblogger Live Svalastog Skinnes er gründer og gardsfrue.

Norsk Landbrukssamvirke og Nationen samarbeider om landbruksbloggen. Les flere innlegg her.

Neste artikkel

Tenk på hvordan du bruker pengene dine!