Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortingspolitiker krever at Miljødirektoratet åpner for ulvejakt med spesialhunder

Anne T. Wøien godtar ikke at Miljødirektoratet avslår søknaden fra Nord-Fron om et prøveprosjekt med hunder i jakt på ulver som herjer i saueflokkene.

- Situasjonen for sauebøndene i Gudbrandsdalen er blitt så prekær at et pilotprosjekt med bruk av spesialhunder i jakt på ulv vil være et viktig forsøk for å vinne erfaring, sier stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) fra Oppland.

Hun mener Miljødirektoratets avslag på søknaden fra Nord-Fron kommune om å prøve ut ulvejakt med hunder er helt uforståelig.

- Jeg forlanger at Miljødirektoratet per omgående gir tillatelse for et pilotprosjekt med ulvejakt med spesialhunder i et begrensa område i Midt-Gudbrandsdalen, sier Wøien.

Hun godtar heller ikke direktoratets begrunnelsen om at vi i Norge har for liten erfaring med bruk av jakthunder på de store rovdyrene.

- Kan høste viktige erfaringer

- Miljødirektoratet sier jo samtidig at de faktisk kan åpne for jakt med hun i enkelte perioder - og at de allerede har gitt tillatelse til bruk av hund i jakt på gaupe. Da bør også et forsøk med hunder i ulvejakt være mulig å gjennomføre, sier Wøien.

Hun viser videre til at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell denne uka har etterlyst mer kunnskap og nye effektive virkemidler for å få felt rovdyrene som dreper husdyr.

Les også: Ulvejakta forlenget med 12 dager i Telemark

- Får gudbrandsdølene lov til å jakte med hund på ulv i begrensa områder med bikkje, så vil de samtidig høste erfaringer som på sikt kan komme sauenæringen over hele landet til gode, sier Wøien og legger til:

- Tapstallene på sauebeitene denne sommeren er rekordhøye. Vi har derfor rett og slett ikke råd til å la et forsøk med ulvejakt ved hjelp av spesialhunder stå uprøvd.

- Storsamfunnet må bidra

Annonse

Hun understreker at særlig Gudbrandsdalen i år er hardt rammet med både omfattende ødeleggelser og avlingstap etter storflom.

Les også: Opplandskommuner krever mer penger til jaktlagene

- Nå så rovdyrene slår til i husdyrflokkene i et rekordomfang helt i starten av beitesesongen, så forplikter faktisk storsamfunnet seg til å bidra med hjelp der de kan, sier Wøien.

Hun viser til at allerede i mai ble den første ulveobservasjonen gjort i Midt-Gudbrandsdalen.

Etter erfaring fra i fjor, med stort tap til ulven som ble observert før dyra ble sluppet på beite, ble det 1. mai søkt om skadeforebyggende uttak av ulven som ble observert i år.

Fortvilelse og oppgitthet

- Det sa DN nei til. Begrunnelse var da at det kunne være en streifulv som uansett ikke ville slå seg ned. Rovviltforliket som Stortinget har vedtatt, fastslår at det ikke skal være ulv i prioriterte beiteområder. Etter soneinndelingene skal det ikke være ulv vest for Mjøsa, slår Wøien fast.

Les også: Solhjell: - Det er umulig å forhindre rovdyrtap

Hun melder om både fortvilelse og oppgitthet i flere regioner over de store tapene til rovdyr denne sommeren.

- Jeg vil at det skal bo folk i Gudbrandsdalen, men da må de ha mulighet til å fortsatt leve av landskapet de har forvaltet i tusenvis av år, sier Wøien.

Neste artikkel

MDG om Grytten-rapport: – Dette løser ingenting for bøndene