Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sp-forslag om klimafond i det blå

Senterpartiet vil øke CO2-avgiften på norsk sokkel for å finansiere utslippsreduksjoner. Forslaget kan bli liggende i skuffen selv om Sp har oljestatsråden.

Ola Borten Moe er ikke beredt til å sette det ferske vedtaket fra Senterpartiets landsstyre ut i livet nå. - Dette er en del av regjeringens beslutningsgrunnlag når klimameldingen legges fram til neste år. Det blir fulgt opp på samme vis som andre forslag, sier Borten Moe til NTB. Han sier det er mange måter å finansiere et klimafond på, foruten å øke avgiftene på sokkelen, slik partiet hans har gått inn for. - Senterpartiet mener dette er en god idé. - Hva synes du? -Jeg mener at ideen er viktig å se nærmere på. Sp-vedtaket som ble fattet 21. oktober, tar til orde for å opprette et CO2-fond basert på økte avgifter på norsk sokkel. Tanken er at fondet skal finansiere utslippsreduksjoner fra petroleumsnæringen og industrien.

Les Nationens kommentator Drude Beer om Ola Borten Moe: Tøffere enn traktor'n

Omstridt

Kravet om økte avgifter på norsk sokkel er omstridt, ikke minst fordi oljeindustrien frykter at det vil virke konkurransevridende. - Jeg er opptatt av at rammebetingelsene må være like for alle aktører. Rammeverket bør være globalt og ikke nasjonalt, sier Statoil-sjef Helge Lund til NTB. Klassekampen skrev i forrige uke at NHO og oljeindustrien støtter ideen om å øremerke CO2-avgiften til klimatiltak gjennom en fondsløsning. Å øke avgiftene motsier de seg derimot kraftig. I stedet vil oljeindustrien ha en frivillig ordning med lavere fondskontingenten enn dagens CO2-avgift -for å oppmuntre selskapene til å delta. Finansdepartementet motsetter seg tanken om øremerking av miljøavgifter. Statssekretær Ketil Lund (Ap) mener inntektene fritt bør kunne brukes på andre formål, dersom dette vurderes å være til «beste for samfunnet», som han uttrykte det overfor Stavanger Aftenblad. - På kollisjonskurs

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har mer eller mindre stått i en politisk storm siden han tok over som statsråd. Etter tur har han lagt seg ut med miljøbevegelsen, SV og egne partifeller. Selv Fremskrittspartiet mener han til tider går for langt. - Det er ganske spesielt å oppdage at jeg plutselig befinner meg til venstre for regjeringens olje- og energipolitikk, sier partiets mangeårige klima- og energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen. - Når Ola Borten Moe pusher canadisk oljesand og jobber for norsk kulldrift på Svalbard går han mye lenger enn meg. Ellers er vi enige om det meste, sier Frp-profilen.

Les også: Roar Flåthen skryter av Ola Borten Moe

Les også: Ola Borten Moe: - Ikke min jobb å være for eller imot oljesand

Annonse

Les også: Borten Moes oljesandutspel spreiar harme blant SV-arar

Les også: Miljøpolitisk talsmann i Sp: Borten Moe går imot eige parti

Les også: Ola Borten Moe lover norsk gass til Europa i opptil 70 år

Solvik-Olsen mener Senterpartiet er fullstendig uforutsigbart når det gjelder energipolitikken. - Partiet endrer politikk hver gang det kommer en ny statsråd på feltet. Borten Moe er kort og godt på kollisjonskurs med eget partiprogram. Han er ikke innvalgt for å føre den politikken han fører som statsråd, sier Solvik-Olsen. Bekymret

Ola Borten Moe deltok mandag på Statoils høstseminar i Oslo, der den ferske rapporten fra Det internasjonale energibyrået ble diskutert. - Rapporten er en vekker og en realitetsorientering. Det er slående at halvparten av den globale energiveksten de siste ti årene kommer fra kull og at tilveksten har vært like stor som nesten alle andre energikilder til sammen, sier han. - Jeg hadde aller helst sett at vi hadde klart å redusere det totale forbruket av kull, men kull kommer dessverre til å være med oss enda en tid, sier Borten Moe. Han mener det da kommer an på å gjøre kullkraftverkene så effektive som mulig og redusere andre typer utslipp enn CO2 fra denne virksomheten. - Norsk kulldrift passer godt inn i dette bildet. Norge som nasjon må ta ansvar for egne utslipp. Det er godt kull, det som utvinnes på Svalbard, sier oljeministeren, som understreker at klimautfordringene må finne et globalt svar ved blant annet å sette en pris på karbon. (©NTB) (©NTB)

Neste artikkel

BBC: Boris Johnson vil kutte CO2-utslippene med 78 prosent innen 2035