Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Sørgelig hvis KrF-lederen er mektigere enn bondelagslederen

Det er ikke først og fremst enkeltpersoner som har makt i landbruket, men partier, organisasjoner og bedrifter, lyder kritikken av Matmakt 2017.

Dag Fossen mener få enkeltpersoner har innflytelse, og synes for eksempel KrFs Knut Arild Hareide kom for langt opp på lista. Foto: Siri Juell Rasmussen
Dag Fossen mener få enkeltpersoner har innflytelse, og synes for eksempel KrFs Knut Arild Hareide kom for langt opp på lista. Foto: Siri Juell Rasmussen

Denne uka offentliggjorde Bondebladet og Nationen Landbrukets 100 mektigste, Matmakt 2017. Den aller mektigste mener juryen er landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), etterfulgt av departementsråd Leif Forsell og Johan Johansson, medeier i Norgesgruppen.

– I stedet for en liste med i hovedsak enkeltpersoner, så burde juryen sett på systemer for makt og trender i landbruket. Finansdepartementene legger rammene og den sittende regjeringen har mye makt, og så er for eksempel Tine og Orkla store aktører som har mye innflytelse, sier Dag Fossen, mangeårig landbruksdebattant med bakgrunn fra Senterpartiet, bondelagene og Felleskjøpet.

Fossen mener derfor det er helt riktig at både ulven (11. plass) og melkeroboten (18. plass) er med på lista.

– KrF er overvurdert

Landbruksdebattanten har kommentert lista også de tidligere årene. I 2017 mener han juryen har plassert de rette personene på første og andreplass. Fossen synes at KrFs leder Knut Arild Hareide (4. plass) og næringspolitisk talsperson Steinar Reiten (8. plass) ikke hører hjemme så høyt oppe.

– KrF er overvurdert. Hva har de brukt den såkalte makta si til? spør Fossen seg.

– Det er sørgelig hvis det er sånn at lederen i KrF har større makt enn lederen i Norges Bondelag, legger han til.

• Les mer: Klimaet tar hardere grep om landbruket

Selv om han mener landbruksmakta ikke ligger hos enkeltpersoner, mener han samtidig at det er noen som har makt gjennom personlige innflytelse. Fossen nevner Bent Myrdahl (41. plass), administrerende direktør i Q-meieriene som sørger for mye oppmerksomhet rundt meieriselskapet, samt Per Olaf Lundteigen (Sp) (70. plass) i kraft av sin erfaring og måte å være på.

Debattanten mener at vi trenger flere enkeltstemmer som setter dagsorden i landbruket.

– Det er trist at jordbruksnæringen selv ikke klarer å fostre enkeltpersoner som kommer høyere opp på lista. Det hadde ikke gjort noe med en tydeligere talsperson med mer makt.

Underholdningsinnslag

– Jeg savner ikke meg selv på lista. Virkelig ikke, sier Pål Farstad, som er på vei inn i jobben som reiselivedirektør i Nordmøre og Romsdal.

Den tidligere stortingsrepresentanten for Venstre var den som toppet hele maktlista i 2015. Regjeringen var avhengig av tilslutning fra minst ett støtteparti for å få flertall i Stortinget og Farstad hadde rollen som partiets næringspolitiske talsmann, og hadde siste ord om landbrukspolitikken.

– Jeg kjenner at makten og innflytelsen er ganske stor. Det er noe jeg må ta på det største alvor, sa han til Nationen da.

Ute av lista: Venstres Pål Farstad var på topp i 2015. Nå er han ute av lista. Foto: Venstre

I år savner han flere Venstre-folk lenger opp på lista. I tillegg sier Farstad at han trekker på smilebåndene når han ser en slik liste.

"Media er viktig for opinionen om landbruket, og den mer høyreorienterte pressa fungerer som motmakt."

Astrid Meland, politisk kommentator i VG
Annonse

– Maktkåringen er i stor grad et underholdningsinnslag. Jeg skal samtidig ikke undervurdere at det kan være bra å få synliggjort hvem som har makt, som det er god venstreånd å vise.

Mektig media

Jon Georg Dale er øverst. Selvsagt. Han er jo populær både i Frp og regjeringen og har legitimitet i bondeorganisasjonene, sier Astrid Meland, politisk kommentator i VG.

Hun mener samtidig at det ble mer debatt og pressegjennomslag da Sylvi Listhaug var landbruksminister, som dermed hadde mer makt i media.

– Det er artig at departementsråd Leif Forsell er på andreplass. Det er muligens en myte at det er ingen andre enn en enkeltbyråkrat som forstår landbruket, men det er samtidig noe i det. Pressen skyr av og til landbruksdiskusjoner fordi landbruk er så komplisert. Det kan bli et demokratisk problem, sier Meland.

Sterke medier: Astrid Meland, politisk kommentator i VG, synes media har mer makt enn det juryen mener. Foto: Frode Hansen, VG

Akkurat når det gjelder media, så mener VG-kommentatoren av juryen har bommet. Den første representanten fra media er Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen (39. plass).

– Media er viktig for opinionen om landbruket, og den mer høyreorienterte pressa fungerer som motmakt, sier Meland, som mener Finansavisens redaktør Trygve Hegnar burde vært på Matmakt-lista.

• Les mer: Nykommerne på lista

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er på 17. plass, mens KrFs Knut Arild Hareide oppe på 4. plass.

– Det handler ikke om Hareide som person, men at partiet er i en vippeposisjon, fastslår Meland.

Sp høyere opp

Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK, mener at det er stortingsflertallet som har mest makt i landbruket, selv om landbruksministeren har den formelle makta.

– Partiene KrF og Venstre, ikke enkeltpersoner, har mest innflytelse, sier han.

Takvam mener ideologi, som synet på sentrum-periferi, er avgjørende for maktutøvelse. Han mener også at Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum (17. plass) burde vært lenger opp på lista.

– Senterpartiet presser på og har ganske stor makt i Stortinget, sier NRK-kommentatoren.

Neste artikkel

Hun må utvide den politiske menigheten