Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Solheim foreslår norsk CO2-fangst i Sør-Afrika

Den nye regjeringen bør legge sin månelanding til Sør-Afrika, mener tidligere SV-leder og miljøvernminister Erik Solheim.

Tidligere statsråd for SV, Erik Solheim, ber den nye regjeringen om å vurdere å satse på CO2-fangst på et anlegg i Sør-Afrika der det utvinnes olje av kull.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Tidligere statsråd for SV, Erik Solheim, ber den nye regjeringen om å vurdere å satse på CO2-fangst på et anlegg i Sør-Afrika der det utvinnes olje av kull. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Norge bør absolutt vurdere å bygge et anlegg for karbonfangst og lagring i Sør-Afrika. Utslippskonsentrasjonene er enorme og vårt forhold til landet er godt, sier Solheim.

CO2-håndtering på Mongstad

* Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad i Nordhordland ble lansert som den rødgrønne regjeringens «månelanding» av statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i nyttårstalen i 2007.

* Opprinnelig skulle all gassen renses fra dag én, men tidspunktet ble utsatt flere ganger.

* Første trinn i prosjektet, testanlegget Technology Centre Mongstad (TCM), ble åpnet i mai 2012. Hensikten med testanlegget var å finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.

* Den rødgrønne regjeringen skrinla i september i fjor CO2-rensing på Mongstad, men teknologisenteret TCM blir videreført. En anbudskonkurranse om mulighetene for fullskalaanlegg for CO2-håndtering utover Mongstad, ble avlyst av dagens regjering.

* Basert på en kritisk rapport fra Riksrevisjonen om blant annet kostnadskontrollen ved prosjektet, har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sakskomplekset oppe til høring. Tredje og siste høringsdag finner sted 4. februar. (©NTB)

mats.ronning@ntb.no

Han skal selv møte til tredje og siste dag av høringen om Mongstad-prosjektene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 4. februar. Der skal han gi sin versjon av hva som gikk galt med prestisjeprosjektet som tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kalte «vår tids månelanding».

Se utenlands

Den tidligere miljøvernministeren som nå leder OECDs utviklingskomité, mener den rødgrønne regjeringen ikke burde ha lagt prosjektet til kraftvarmeverket og oljeraffineriet på Mongstad.

– I etterpåklokskapens lys var det feil. Men vi visste ikke da hva vi vet nå. Den gang var Mongstad et rimelig valg, sier han.

Ifølge Solheim er det viktigere at teknologien snarlig kan komme til anvendelse og at prisen er rimelig, enn at det neste prosjektet for karbonfangst legges til Norge.

– Det viktigste er å finne de stedene hvor dette kan gjøres på lettest mulig måte. Hensikten er å få teknologien til å spre seg, sier han.

Solheim mener det mest nærliggende alternativet er industrikomplekset i Secunda i Sør-Afrika. Her blir ifølge miljøorganisasjonen Zero 120.000 tonn kull gjort om til rundt 160.000 fat olje – hver eneste dag. Anleggets utslipp av CO2 til atmosfæren overgår de samlede norske utslippene av klimagasser.

I tillegg er et nytt, enormt kullkraftverk under bygging i Limpopo nordøst i Sør-Afrika. Medupi-kraftverket som det heter, er realisert ved internasjonale lån, blant annet fra Norge.

Lover fullskalaanlegg

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjentok under Mongstad-høringen denne uka regjeringens løfte om et fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.

Han ville imidlertid ikke svare på om et slikt fullskalaanlegg skal etableres i Norge eller i utlandet, og avviste ikke engang at det kunne komme til å havne på Mongstad likevel.

"I etterpåklokskapens lys var det feil. Men vi visste ikke da hva vi vet nå."

Erik Solheim, tidligere miljøvernminister
Annonse

– Vi må starte på nytt igjen og utvikle en ny strategi for karbonfangst og lagring. Vi må få noe mer tid før vi presenterer detaljene i dette, sa statsråden.

De økte kostnadene ved å realisere et fullskalaanlegg på Mongstad var avgjørende for at prosjektet ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen etter stortingsvalget i fjor høst. Men i høringen har flere ulike aktører reist tvil om anslaget fra tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på 25 milliarder.

Tidligere Aker-direktør og statssekretær Liv Monica Stubholt anslo overfor Dagens Næringsliv at prisen ville være omkring det halve, noe som også rimer bedre med hva Bellona har sagt.

Onkel Skrue

– Jeg kan ikke gi noen eksakt prislapp, men pris er fundamentalt, i motsetning til hva mange tror. Hensikten med å utvikle ny teknologi, er at den skal brukes av indere, kinesere og andre. Det vil bare skje hvis prisen går ned, sier Solheim.

– Hvis fangst og lagring av CO2 blir sett på som så dyrt at bare onkel Skrue kan klare det, vil det skade saken, fortsetter han.

Solheim viser til at de opprinnelige anslagene fra Statoil gikk ut på at et fullskalaanlegg ville koste det samme som teknologisenteret nå har vist seg å koste.

– Jeg tror ikke på konspirasjonsteorier om at Statoil motarbeidet Mongstad-prosjektet, men det er ikke et selskap som har som idé å utvikle karbonfangst og lagring, sier han.

Den tidligere SV-toppen tillater seg også å hovere med egen motstand mot forurensende gasskraftverk, som det på Mongstad.

– Historien har vist at vi ikke trengte gasskraft i Norge for å erstatte kull i Europa. Det var det noen av oss som argumenterte ganske heftig for. (©NTB)

Neste artikkel

Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i oljestreiken