Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Søker om å dyrke norske gmo-poteter

Norske myndigheter har fått den første søknaden om godkjenning av genmodifisert potet. Flere kan følge.

Dyrking av den genmodifiserte poteten amflora ble endelig godkjent i EU 2. mars i år.Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ta stilling til om poteten også kan avles her i landet. Direktoratet for naturforvaltning behandler søknaden over sommeren.

Det er første gang på 12 år at EU godkjenner dyrking av en genmodifisert organisme (GMO). Godkjennelsen tillater også en innblanding av poteten i mat opp til 0,9 prosent.

- Vi vil gjennomføre en ekstra grundig vurdering av alle risikofaktorer, siden denne vil være relevant for andre vurderinger av gmo-poteter i framtiden, forteller Nina Vik i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Nationen.

Ifølge Vik foregår det flere forsøk i EU med poteter som er motstandsdyktige mot soppsykdommen tørråte. Denne sykdommen gjør stor skade i Norge.

- Kan være gunstige - Flere søknader kan ventes i framtiden dersom forsøkene er vellykket. Vi utelukker ikke at dette kan være potettyper som er gunstig å dyrke i Norge, tilføyer Vik.

Hun framhever at potet er en viktig landbruksvekst i Norge, og at genmodifiserte varianter kan overleve bedre under norske forhold.Amflora-poteten kan brukes i både industrien og i dyrefôr. Genmodifiseringen endrer stivelsen i potetknollene. Stivelsen blir blant annet brukt til å lage papir.

- Den store andelen amylopektin gjør poteten ekstra interessant for papirindustrien, kan Vik opplyse.Per i dag er det ingen i Norge som utvinner potetstivelse til denne industrien. Vik mener det derfor er uklart hvilken samfunnsnytte dyrkingen av poteten vil ha her i landet.

Resistent mot antibiotika Norges Bondelag mener risikoen for miljø og helse er for stor.- Poteten inneholder et gen som gjør plantene resistente mot visse typer antibiotika. Etter vårt syn er en godkjennelse ikke forenlig med forskrift om fôrvarer, som nettopp forbyr slike gener, sier rådgiver Pia Borg i Norges Bondelag.

Borg mener det fortsatt er behov for økt kunnskap om genmodifiserte organismer og mulige konsekvenser av disse.

Hun vil ikke ta stilling til om andre genmodifiserte poteter som er motstandsdyktige mot tørråte kan være bra for Norges landbruk.

Norge har plikt til å behandle søknader som er godkjent i EU.

Annonse

- Det er lenge blitt sagt at gmo-er kan løse mange problemer. Så langt har jeg ikke sett noen søknader om gmo-er som kan sies å bidra til samfunnsnytte. Om en tørråteresistent potet kan være bra for norsk landbruk, må det vurderes når det eventuelt kommer en søknad.

Nina Vik i DN understreker at vi har et forbud mot at produkter til mat og fôr inneholder gener som gir motstandsdyktighet mot antibiotika i Norge.

- Vi har generelt en restriktiv holdning mot bruk av slike gener, uansett formål. Poteten vil selvsagt også bli vurdert i lys av dette, forteller Vik.

Ikke ønsket av forbrukerne

Unni Berge, Naturvernforbundets representant i bioteknologinemnda, er skeptisk til gmo-planter.- De fleste forbrukere ønsker ikke gmo-planter på det norske markedet, hvorfor introdusere noe som høyst sannsynlig er upopulært?Berge understreker at vi fortsatt vet for lite om konsekvensene av både dyrking og bruk, eventuelle bivirkninger er fortsatt ukjent.Forbudt i Østerrike

I Østerrike er amflora blitt forbudt inntil 2012. Myndighetene mer at det resistente genet npt11 ikke er godt nok undersøkt. Myndighetene vil derfor bruke forbudstiden til å undersøke risikoen ytterligere. EUs godkjennelse av amflora har også vakt stor debatt i Danmark, og miljøministeren Karen Ellemann har sagt hun ønsker å forby gmo-poteten.

Nå varsler EU endringer i prosedyrene for godkjenning av gmo-produkter. EU har lansert planer som skal tillate medlemslandene å si nei til dyrking av gmo-planter.

Denne valgfriheten vil ikke gjelde for import av gmo-produkter til bruk som mat eller fôr.

- En raskere godkjenningsprosedyre i EU kan føre til at Norge får en større mengde gmo-søknader som vi må ta stilling til, sier Nina Vik.

Direktoratet for naturforvaltning vil vurdere de faglige begrunnelsene for Østerrikes forbud av gmo-poteten når de skal ta stilling til EUs godkjennelse.

De vil også ta hensyn til EUs vitenskapsråd EFSAs risikovurdering, samt råd fra norske instanser som blant annet Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Bioteknologinemnda.

Neste artikkel

Kommunen gløymde å opplyse bøndene om stengd veg: – Ei tapt sak