Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sannheten om soya og den norske importen

Sannheten om soya, finnes den? Den som baserer seg på dokumentasjon, sertifikater og Mattilsynets kontroller og ikke ren gjetning. For kjære lesere, jeg kan dokumentere at soyaen som brukes i Norge ikke er genmodifisert og at rester av plantevernmidler er langt under de norske grenseverdiene.

Vi må forholde oss til fakta, og ikke myter, skriver Lise Thorsø Mohr. Foto: Yvonne Holth
Vi må forholde oss til fakta, og ikke myter, skriver Lise Thorsø Mohr. Foto: Yvonne Holth

Det finnes seriøse bønder som dyrker soya i Brasil. Og det er disse en av de norske importørene, Denofa – handler med.

Det norske landbruket bidrar ikke til avskoging av regnskogen i Brasil

Vi benytter soya hver dag på fôrseddelen til melkekuene våre. Mye? Nei. Det er her jeg kommer med mitt første hjertesukk.

Det har vært skrevet side opp og side ned om soyakuer, soya melk og genmodifisert soya. Soya har rett og slett blitt et skjellsord og mange setter dette også i direkte sammenheng med avskoging av regnskogen. Vi bruker mellom to og tre prosent soyamel som proteinkilde i fôret til melkekua hos oss. Kraftfôret inneholder i underkant av ti prosent soya. Det kan godt hende at andre produksjoner innen landbruket bruker mer. Det vet jeg ikke. Hvor mye soya brukes det totalt i norsk landbruk? Nok et spørsmålstegn.

Det er mange myter som svever rundt der ute i soya-debatten. Det er nemlig en svært overraskende fordeling i Norge når vi snakker om protein tilskudd i produksjoner i landbruket og i oppdrettsnæringen av fisk. Jeg ble overrasket over fordelingen. Kan du gjette fordelingen i prosent? Landbruket bruker 25 prosent og oppdrettsnæringen av fisk bruker 75 prosent. Det skulle man aldri ha trodd når man følger debatten. Soya tilskuddet i oppdrettsnæringen kommer fra andre importører.

Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene

Landbruket blir forsynt med soya fra Brasil og Canada som er underlagt et utrolig strengt kontrollregime. For å bruke et forslitt uttrykk: «Du tror det ikke før du får se det». Jeg fikk muligheten til å se fakta om sertifikater og kontroller utført i laboratoriet til eksportøren i Brasil. Det er et tungt materiale, som gir en grundig dokumentasjon og sporbarhet helt tilbake til gården i Brasil. I tillegg til dette, blir det som sagt også gjort laboratorieanalyser her i Norge av Mattilsynet.

GMO, fôrimport og regnskog

Soyadebatten er egentlig tre debatter. En som handler om bruk av genmodifiserte organismer i matproduksjon (GMO). En som handler om forbruket av soya i produksjonen av mat. Den tredje handler om regnskogen i Brasil.

Soyaen som importeres til Norge, er dyrket på områder som ble avskoget på 1960 og 1970 tallet. Selvfølgelig var det galt. Men, verdens samfunnet var ikke tilstede da, og man forsto ikke alvoret og konsekvensene som avskogingen medførte. Fokuset på bærekraft kom mye, mye senere. Siden 2005 har delstaten Mato Grosso redusert avskogingen med mer enn 80%. Det er illegal avskoging og korrupsjon som medfører avskoging. Norske kraftfôrprodusenter og Denofa har sammen undertegnet en erklæring om at soyaen til norsk landbruk kommer fra ansvarlige produsenter og ikke medfører tap av regnskog.

«Mitt skip er lastet med soya»

Annonse

Jeg har innhentet kunnskap om soyaen til det norske landbruket – i mitt nabolag. Jeg er så heldig å bo i den fantastiske byen Fredrikstad. Her er jeg født og oppvokst. En av hjørnestensbedriftene i byen min har vært og er, Denofa. Selskapet som året rundt får skip inn til kai via den idylliske Hvaler skjærgården, fullastet med denne «elendigheten og forbannelsen for norsk landbruk». Skipene legger til kai med sine soyabønner som skal «spys» ut til blant andre norske melkekuer og sørge for at bunnlinja til norske bønder ser litt penere ut. Soya er den proteinkilden vi har per i dag, og er den beste vi har. Det forskes stadig på alternativer. En vakker dag tror jeg vi har andre mer kortreiste proteinkilder. Inntil da, må vi forholde oss til dagens alternativ, soya. Nå kommer det noe du bør vite.

Soyabruken i landbruket går ned

I 2009 var soyaandelen (kraftfôr og soyamel) på 11,7%. I 2015 var den sunket til 9,8% (kilde: Landbruksdirektoratet). I 2015 importerte Denofa 422.209 tonn soyabønner til Norge 76% fra Brasil og 24% fra Canada. Bedriften videreforedler bønnene. De blir til soyamel, soyaolje og lecithin. 61,5% av produktene blir eksportert og 38,5% blir levert til kraftfôrprodusenter i Norge. Vi bruker med andre ord en mindre andel av den totale importen i det norske landbruket.

Glyfosat – et plantevernmiddel som er mye brukt, også i Norge

Analyser viser ingen funn av glyfosat rester i bønner fra Canada. I tjuefire skipslaster gjennom 2014 og 2015 ble det funnet i gjennomsnitt 0,49 mg/kg glyfosat i non-GMO bønner fra Brasil. Dette er førti ganger under grenseverdien satt av Mattilsynet. Her følger Norge EUs lovgivning på maksimum grensen for glyfosat rester i soya, som er 20 mg/kg. Til sammenligning er denne grensen i USA 40 mg/kg – det dobbelte!!

Kan jeg trekke en konklusjon ut i fra dette? Vepsebolet blir sannsynligvis både stort og aktivt. Her vil det summe høyt. Jeg synes allikevel det var verdt jobben å opplyse om noen fakta. Vi må forholde oss til fakta, og ikke myter.

Lise Thorsø Mohr er bonde i Østfold.

Norsk Landbrukssamvirke og Nationen samarbeider om landbruksbloggen. Les flere innlegg her.

Neste artikkel

Jordbruksmeldingen er en hån mot bonden og miljøet