Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovdyr + sau = sant

Sau- og rovdyrdebatten i Norge er preget av fastlåste holdninger, som mange folk ellers i Europa til dels står undrende overfor, skriver Stein W. Bie og Slavomir Janda i IMSA Knowledge Company AS, Koppang.

De to rovdyrforlikene i Stortinget har ikke roet ned den offentlige debatten om kombinasjonen rovdyr-sauehold i norsk natur. To statsråder i samme regjering står steilt mot hverandre. Finnes det egentlig løsninger?

Vi ha studert sauehold og rovdyrtap i sørlige delen av de lavere Tatra-fjellene i Slovakia, områder med mye høyere rovdyrtetthet enn i Norge, og med intensivt sauehold på utmark. I Tatra-fjellene er tapsprosenten av sau til rovdyr 1,3-1,7 prosent. I Norge kan bønder miste 10-30 prosent av saueflokkene sine på utmarksbeite i tre sommermåneder. Hovedprinsippene i Tatra-modeller er enkle:

1. Sauene må ha gode flokkinstinkter, ikke spre seg. Dette er et overordnet avlsmål for sau i Tatra. Raser eller enkeltindivider som mangler flokkinstinkt utgår av avlen. Sauene må også trenes til å opptre i flokk.

2. Sauene må ha nær og daglig kontakt med mennesker, være tamme og erfare menneskenes og hundenes evner til å beskytte dem.

3. Vokterhunder er viktige i utmarksbeiting. De er store, kraftige hunder, som preges fra fødselen til å identifisere seg med saueflokken, være sauenes sjef, og være ikke-agressive mot kjente og ukjente mennesker. Natt som dag sikrer de periferien av saueflokken, skremmer bort rovdyr (ulv, bjørn, gaupe) og tar uforferdet konfrontasjoner med dem. Vokterhundene vinner nesten alltid. Da er det unødvendig å skyte rovdyrene. Vokterhunder beskytter både sau og rovdyr.

4. Gjeterhunder, ofte små, av border collie-typen, er trent til å holde flokken tett sammen og bevege den gjennom beiteområdet. Vokterhunder og gjeterhunder har forskjellige arbeidsoppgaver, og blander seg ikke inn i hverandres arbeidsfelt.

5. Sauebønder i Tatra-fjellene ser som sin oppgave å beskytte sine sauer innenfor den naturgitte rammen av rovdyr. Ingen bønder har gevær, og det reises ikke krav om reduksjon i rovdyrbestanden. Tapstallene er så små at erstatning ofte ikke kreves.

6. Sauebønder har en gjeter, som eier og oppdrar vokterhundene og gjeterhundene gjennom hvalpestadiet og kan velge ut de få hvalpene i kullet som utpeker seg som lovende vokterhunder og gjeterhunder. Det er en sterk gjetertradisjon.

7. Gjeteren fører flokken fra sommerfjøs eller nattkve til dagbeitene, under kontinuerlig beskyttelse av vokterhundene, minimum to for en flokk på 600. Flokken kan tilbakelegge mange kilometre og høydemetre pr. dag.

Hva kan vi lære av Tatra-modellen for norske forhold:

A) Det er viktig at sauene er tamme og menneskekjære. Skvetne og sky norske sauer vil ikke passe inn i modellen, men kan trolig temmes.

Annonse

B) Sauene må ha raseinstinkter som fremelsker flokkmentalitet. Sauene må føle seg trygge ved å gå tett sammen. Vi har flokktendenser i noen norske saueraser (norsk villsau («gammelsau») og ryggja), men dårlige flokktendenser i dalasau og krysningsraser som dominerer i dag. Flokking har ikke vært noe viktig norsk avlsmål. Kan norske saueraser trenes opp til å gå i flokk?

C) Vi har ofte et fjernt forhold til våre kjøtt/ull-sauer. Slovakene fremelsker melkesau, melker den 2 ganger daglig, og foredler sauemelk til høyt priset ost og yougurt. Norge har liten sauemelk-produksjon. Dette kan endres ved hjelp av insentiver. Melking er ingen absolutt forutsetning for tillitsforhold mellom gjeter, sau og hund. Hvis sau melkes, blir sauehold nokså likt norsk geitehold. Det har vært 0 prosent tap av geit til rovdyr de siste 10 år i rovdyrutsatte Stor-Elvdal kommune.

D) Vokterhunder har vært utprøvd flere steder i Norge. Bioforsk Nord på har jobbet sammen med sauebønder. Det er ikke bare å anskaffe en stor, barsk vokterhund, og så håpe at den holder orden. Fra fødselen av må hvalpen trenes med de sauene den skal beskytte, i et kull er det bare noen få som til slutt duger.

E) Vi har god erfaring med gjeterhunder (border collie og andre) i norsk sauehold. Samspillet mellom vokterhund og gjeterhund er noe smarte hunder lærer seg raskt.

F) Norske sauebønder mener ofte at rovdyr må fjernes for å gjøre saueholdet trygt. Debatten i Norge er dominert av bestandsmål for rovdyrene. De slovakiske bøndene aksepterer at rovdyra er det (det var 17 bjørner og 2 ulveflokker (10-14 dyr) i den lille delen av Tatrafjellet vi studerte, pluss en del gaupe). Med vokterhund kan rovdyrbestandene bestå.

G) Gjeting må gjenopprettes som profesjon i Norge. I noen av medlemslandene i EU lever denne tradisjonen fremdeles. Vi kan importere kunnskap. Vi gjør det for kjønnsbestemmelse av kyllinger og klipping av sau.

H) Modellen i Norge hvor sau slippes fritt i utmark i juni og sankes i september, må nytenkes. De offentlige erstatningene for rovdyrtap er store, elektriske gjerder kostbare, beitenekt opprivende. God utnyttelse av utmark kan også oppnås i Norge ved å flytte saueflokkene systematisk.

Sau- og rovdyr-debatten i Norge er preget av fastlåste holdninger, som mange folk ellers i Europa til dels står undrende overfor. Dersom den norske rovdyrdebatten drives av maktkamp mellom bønder og byfolk om hvem som skal bestemme i norsk utmark, må det sosiologer, psykologer og jurister til. Men dersom det er måten sauehold og rovdyrforvaltning drives på, er det lov til å tenke annerledes. Bedre enn enda et omstridt rovdyrforlik i Norge, vil være å tilpasse kjente metoder for sauehold fra andre europeiske land til norske forhold, bruke geiteerfaringene våre, og tenke nytt om saueraser, vokterhunder, gjeting og sauemelksprodukter i norsk utmark.

Myndighetene har støttemuligheter for innovasjon, og kan hjelpes også av eksisterende forskning i norske institusjoner og blant nytenkende norske sauebønder.

Neste artikkel

Frykter ny lov vil gjøre det verre å forhindre hundeangrep på husdyr