Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riksrevisjonen slakter departementets landbruksforvaltning

Landbruksdepartementet høster kritikk fra Riksrevisjonen på alle punkter når det gjelder dets oppdrag med å realisere Stortingets landbrukspolitikk.

Klokka 12 fikk landbruks- og matminister Lars Peder Brekk en bredside fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har nettopp offentliggjort en rapport som viser at norsk landbruk er ute av kurs og på vei bort fra flere av Stortingets mål for landbruket.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sitter ringside, og må tåle å høre en riksrevisor som er usikker på om Brekk i det hele tatt har systemer for å sikre at forvaltningen virkelig oppfyller de målene Stortinget har satt.

Trekker evnen i tvil

I Dokument 3:12 (2009-2010) trekker riksrevisor Jørgen Kosmo i tvil om departementet er i stand til å nå målet om variert bruksstruktur over hele landet.

Riksrevisjonen tviler også på om departementet i det hele tatt sikrer at landbruksforvaltningen drives i tråd med Stortingets vedtak, eller om departementet vurderer hvordan milliardene i landbrukstilskudd bidrar til å nå Stortingets mål.

Stor fare for misbruk

I november 2009 skrev Nationen om omfattende tilskuddstilpasning i landbruket.

Mens departementet presenterte gla`-nyheten om at «færre slutter som bønder», viste Nationen at mange tilskuddsmottakere sitter i sofaen året rundt: De har satt bort driften til entreprenører eller er passive samdrivere. Siden det norske tilskuddsregimet kutter støtten når enhetene blir større, er det likevel lønnsomt å stå som aktiv på papiret.

Ni måneder senere sier Riksrevisjonen at selv om kontrollene med tilskuddsmisbruk er bedret, er det fortsatt «betydelig gjenværende risiko» for misbruk innenfor dagens system.

- I mange kommuner har samme person, eventuelt noen få personer, rollen både som veileder, vedtaksmyndighet og kontrollør. Er kontrollsystemet robust nok, spør Riksrevisjonen.

Formålet med undersøkelsen til Riksrevisjonen har vært å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning bidrar til et aktivt og variert jordbruk over hele landet som leverer mat og fellesgoder i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger (levende bygder, biologisk mangfold, kulturlandskap og langsiktig matsikkerhet).

Krav fra Stortinget

Kosmos nye rapport kommer på forespørsel fra Stortinget, som i 2008 krevde bedre målstyring fra landbruksforvaltningen. Næringskomiteen pekte da på behovet for en større og bredere revisjon av norsk landbrukspolitikk.

Det er store utfordringer knyttet til å nå målet om et aktivt og variert landbruk over hele landet, konkluderer Riksrevisjonen.

Nedleggingstempoet har økt i det siste tiåret, og særlig de minste enhetene legges ned.

Annonse

- Deler av Vestlandet, i Nord-Norge, i Agder-fylkene og i Tele mark er særlig utsatt, blant annet når det gjelder nedleggelser, fraflyttete gårder, økt bruk av leiejord og lav framtidstro, bemerker Riksrevisjonen.

For vage mål

To år etter at Riksrevisjonen sist kritiserte vage og motstridende mål for landbruket, forsterkes kritikken.

- Målene for landbruket må operasjonaliseres gjennom konkrete, avgrensete og etterprøvbare resultatkrav. Det har departementet bare i liten grad gjort, påpeker Riksrevisjonen.

Resultatet er at underliggende virksomheter som Statens landbruksforvaltning og næringsorganisasjonene er usikre på hva de egentlig skal oppnå.

Landbruks- og matdepartementet sier i sin uttalelse i rapporten at det ikke er ønskelig å konkretisere målene, og mener ytre rammebetingelser og målkonflikter påvirker hva som er realistisk måloppnåelse.

Men, sier Riksrevisjonen:

- Det er departementets ansvar å konkretisere de overordnede målene og klargjøre hva som kan være realistisk måloppnåelse både for de enkelte målområder og samlet for sektoren i forhold til Stortingets mål.

Lars Peder brekk forsikrer om at den nye stortingsmeldingen om landbruket, som kommer neste år, vil «legge betydelig vekt på de vurderinger og konklusjoner som er trukket».

Klare behov

Riksrevisjonens undersøkelse viser svakheter knyttet til utøvelsen av Landbruks- og matdepartementets overordnede styringsansvar.

- For å tydeliggjøre grunnlaget for dagens forvaltning, er det er et klart behov for å utarbeide mer konkrete, avgrensede og etterprøvbare mål som grunnlag for styring og resultatmåling, sier Jørgen Kosmo.

En betydelig andel av dagens tilskuddsordninger skal bidra til å realisere miljø- og distriktsmål. Tilskuddene rettet mot jordbruket bør i større grad baseres på oppdatert kunnskap om hvor avviket mellom mål og resultater er størst.

Dagens virkemiddelapparat er omfattende og komplekst, og det er fortsatt behov for å forenkle virkemidlene rettet mot jordbruket. I lys av tilskuddenes omfang og kompleksitet er det også viktig at departementet gir arbeidet med å videreutvikle et mer risikobasert kontrollsystem økt prioritet.

- Det er fare for at dagens kontroll blir gjennomført på en slik måte at feil ikke blir avdekket, sier Kosmo.

Landbruks- og matdepartementet viser til at det i hovedsak er samsvar mellom de utfordringene Riksrevisjonen peker på og det departementet mener er viktig for å nå målene for landbrukspolitikken.

Er du enig i Riksrevisjonens kritikk av Landbruksdepartementet? Si din mening nederst i saken.

Neste artikkel

Mener det er tryggest å drive med rå melk når man driver småskala