Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riksantikvaren krever mer penger til fredete hus

Alle bygninger skal ha akseptabelt vedlikeholdsnivå i 2020.

Riksantikvar Jørn Holme krever at staten bruker mye mer penger til å sette i stand fredete bygninger.

På grunn av store etterslep og økte kostnader til istandsetting av fredete hus, mener riksantikvar Jørn Holme at staten må bevilge langt flere penger enn i dag til istandsetting av fredete bygninger i årene framover.

LES OGSÅ: Vil selge Peer Gynt-stabbur

- Stortinget har bestemt at alle fredete bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020. Vi er i ferd med å gjennomføre Fredningsgjennomgangen, som er en landsdekkende undersøkelse av fredete bygninger i privat eie. Når denne er avsluttet vil vi ha bedre grunnlag for å estimere framtidige behov, sier Holme.

Må øke beløpet

- Ifølge Norsk Kulturarv må det til en tidobling av beløpet til fredete hus, med 800 millioner kroner årlig, for å redde den norske bygningsarven?

- Selv om jeg vanskelig kan gå inn på konkrete summer nå, ser vi at kostnadene ved istandsetting er høyere enn tidligere beregnet, og vi har fått et betydelig etterslep. Det er helt klart at vår målsetting er å få økt beløpet til fredete bygninger, slik at Stortingets målsetninger kan nås, sier Holme.

Han viser til at på årets statsbudsjettet er satt av 213 millioner til Riksantikvarens arbeid med vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

- Fra den summen er 52 millioner øremerket bygninger i privat eie, sier Holme.

Disse midlene deles ut via fylkeskommunene. Resten av midlene er øremerket arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak, vern og sikring av middelalderanlegg og særlig verdifulle kulturmiljø, samt landskap og kystkultur.

- Noe av midlene vi har til kystkultur vil også komme private eiere langs kysten til gode. I tillegg har statsbudsjettet en særskilt post til teknisk-industrielle kulturminner, sier Holme.

Svært målrettet

- Hvor mange bygninger planlegger Riksantitikvaren å frede i 2010?

- Fredninger av bygg og anlegg i privat eie skjer nesten alltid som resultat av innspill fra fylkeskommunene. Antall fredninger vil derfor avhenge av forslagene fra fylkeskommunene, sier Holme. Han viser til at en ordinær fredningsprosess er like omfattende som en reguleringsplan, og svært ressurskrevende for fylkeskommunene og Riksantikvaren. - Det betyr at vi har liten kapasitet til fredninger, og må være svært målrettet, sier Holme.

- Hvilken type fredninger vil dere prioritere i årene framover?

- Nye fredninger vil først og fremst komme på områder der vi har klar underrepresentatitvitet. Vi er underrepresentert på kystkultur og industrielle kulturminner, vi er derimot godt representert når det gjelder gårdsanlegg. En utfordring vi imidlertid har, er at vi har fredet svært få husmannsplasser og setermiljøer.

Når det er sagt, er det slett ikke alltid et mål i seg selv å frede. Det viktigste er at kulturarven blir tatt vare på gjennom bruk, sier Holme.

Regionale ulikheter

- Det er 5735 freda bygninger i Norge.

Annonse

Han viser til at det er stor forskjell på antall fredete bygninger i de forskjellige fylkene.

- Dette skyldes ikke nødvendigvis innsatsen til kulturminneforvaltningen i det enkelte fylke, men regionale ulikheter i historikk, miljø og bygningsmasse, sier Holme.

Derfor vil han heller ikke fremheve noen fylker fremfor andre.

- Men jeg vil understreke at det gjøres et utrolig arbeid for knappe midler i mange fylkeskommuner. En styrking av fylkeskommunenes kapasitet vil være en viktig forutsetning for å nå de nasjonale målene innen 2020. Og vi er svært glade for at noen fylkeskommuner tar sitt ansvar som regional kulturminnemyndighet og tildeler egne midler, sier Holme.

Lover økt satsing på kulturminner

Leder i miljøkomiteen, Erling Sande (Sp), lover økt satsing på kulturminner.

- Vi har som mål å satse mer på den fredete bygningsarven vår, sier Erling Sande.

Han viser til at regjeringen de siste årene har styrket bevilgningene til kulturarven.

- Jeg forstår ønsket om mer penger til fredete bygninger og tror også på behovet her, sier Sande, som lover å ta med tallene fra Norsk Kulturarv i det videre budsjettarbeidet.

Vil ha momsfritak

Han viser videre til at ulike skattestimuli for eiere av freda bygninger kan gi gevinster.

- Momsfritak for nødvendig opprusting av personlig eide fredete bygg er et forslag Senterpartiet har stor sympati for. Vi har imidlertid ikke lykkes å få dette på plass ennå, sier Sande.

Nestleder i miljøkomiteen, Siri A. Meling (H) krever også en økt satsing på kulturminner.

- Det er svært viktig at det i høst gjøres grep i forhold til økonomien på dette feltet, sier hun.

Etterlyser avfredning

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen synes det er stor skam at kulturminnene forfaller.

- Regjeringen må få fram mye mer penger til eiere av freda hus, slik at de blir i stand til å ta vare på bygningene sine, sier Solvik-Olsen. Han etterlyser også en grundig gjennomgang av den fredete bygningsmassen, og en debatt om avfredning av visse typer bygg med mindre verdi.

- I enkelte tilfeller bør det også kunne åpnes for salg og flytting av fredete bygg, sier Solvik-Olsen.

Neste artikkel

Kraftselskap bøtelagt for å plante strømstolpe i gravrøys