Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rekordmotstand mot norsk EU-medlemskap

Sju av ti sier nei til norsk EU-medlemskap, men folk som er spurt etter terroraksjonene er mer positive til EU.

Sentio gjennomførte en meningsmåling hvor halvparten ble spurt før og halvparten etter 22. juli, fredagen da terrorangrepene mot Oslo og Utøya ble begått.

I spørsmålet om holdninger til EU skjer det et markant stemningsskifte.

Før terrorangrepene svarte 17,1 prosent at de var tilhengere av EU-medlemskap, 73,4 prosent svarte nei. Etter terrorangrepene svarte 68,8 prosent nei, mens 20,1 prosent svarte ja.

Samlet viser målingen en EU-motstand på 71,1 prosent og en ja-oppslutning på 18,7.

- Sympati for Stoltenberg

- Du kan faktisk se en liten sympatieffekt for Stoltenberg som sådan, sier professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot.

- Selve regjeringen er EU-nøytral, men det er likevel slik at målingen kanskje viser en liten effekt på ja-siden, uten at EU-saken har noe som helst med angrepet å gjøre. Det kan tenkes at enkelte velgere som er opptatt av den nasjonale identiteten, eller nasjonal isolasjon, havner på vippen igjen. Folk som har et ekstremt høyremotiv for å si nei vil også kunne påvirkes, mens velgere som har et venstremotiv for kritikken sin blir upåvirket. Det kan også tenkes at ja-velgere egentlig føler at de ikke har noen grunn til å skifte standpunkt, sier han.

Høyre går tilbake

Alle meningsmålingene som er foretatt etter terrorangrepet viser at Arbeiderpartiet får en voldsom oppsving i oppslutningen. På en måling utført for TV2 av TNS Gallup, ender partiet opp med 40,5 prosent av stemmene. Så gode galluptall har ikke partiet hatt på tolv år.

I Sentios måling, gjengitt i Sunnmørsposten, ender Ap på 38,7 prosentpoeng. Det er et hopp på mer enn 10 prosent.

I begge målinger går Høyre mest tilbake. Bakgrunnstallene i Sentio-målingen indikerer at Ap ikke primært får velgere fra andre partier, men at folk som har stemt på dem tidligere eller har sympatisert med partiet flokker seg om dem.

Annonse

Endringen i EU-preferansene er også mest markant blant dem som oppgir at de stemmer Arbeiderpartiet.

LES OGSÅ: Nei-flertall holder seg stabilt over 60 prosent

LES OGSÅ: Ikke flertall for EU-ja noe sted

Før terrorangrepene oppga 16,1 prosent at de var for norsk EU-medlemskap. Etter angrepet har tallet steget til 25,8. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, mener at det kan ha sammenheng med endringene i partioppslutning.

- At tallet stiger såpass mye i Arbeiderpartiet tror jeg har en sammenheng med at folk som har gått fra Høyre til Ap har tatt med seg EU-standpunktet sitt. Tallene er nok påvirket av disse overgangene, sier hun.

Tror det vil stabilisere seg

Narud vil ikke legge for mye i stemningsendringen. Nei-flertallet er fremdeles stabilt, og historisk høyt, noe Sentio-målingen viser.

- I dagene etter terrorangrepene opplever Stoltenberg en sympatibølge, og Norge blir overøst med varme reaksjoner fra Europa, men flertallet er faktisk overraskende stabilt. Grunnfjellet holder seg, og det kommer nye grupper inn. På flere målinger har vi blant annet sett at flertallet av Høyre-velgere også er imot medlemskap, sier hun.

Aarebrot tror også at eventuelle svingninger i EU-oppslutningen vil bli kortvarige.

- Den økonomiske krisen er ikke borte. Det er ikke mye som er endret, ei heller grunnstrukturen i folks holdninger. De nye velgerne som kom til er folk som ser på situasjonen i for eksempel Hellas som avgjørende. Jeg tror ikke det blir en varig effekt, men jeg tror vi kan få en mer varig effekt på partivalg, sier han.

Neste artikkel

MDG: – Det er et svik mot de unge. Det er et svik mot klimaet