Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rekordmange branner i Brasil vekker engasjement

Brannene i Amazonas vekker engasjement. Regnskogen er viktig for klimautviklingen, men forskerne sliter med å si klart hva det vil bety på lengre sikt.

Det er registrert 75.000 branner så langt år, det høyeste antallet siden 2013. Torsdag viste satellittbilder 2.500 aktive branner de siste 48 timene. Dette bildet er fra 15. august, som er noen dager tidligere. Foto: AP / NTB scanpix
Det er registrert 75.000 branner så langt år, det høyeste antallet siden 2013. Torsdag viste satellittbilder 2.500 aktive branner de siste 48 timene. Dette bildet er fra 15. august, som er noen dager tidligere. Foto: AP / NTB scanpix

– Når det gjelder å binde CO2 (karbondioksid) generelt, så er alle verdens skoger viktige. Det er ikke bare regnskogen som er viktig. Men regnskogen er viktigere enn for eksempel den tørre skogen i Spania, sier professor Line Nybakken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Amazonas i Brasil omfatter 20 prosent av verdens skoger, og ikke alt er tropisk skog. Russland har også 20 prosent av verdens skoger. Deretter er det USA, Canada og Kongo som har de største skogarealene i verden.

Når skogene brennes eller hogges ned, går biomangfoldet, med dyr, insekter og planter, tapt. Samtidig frigjøres CO2 som er bundet opp i blant annet trærne. Frigjøring av CO2 bidrar til klimaendring.

– Voldsomt

– Det er så store mengder biomasse i regnskogen, fordi den er preget av så mange arter og det er så ideelle vekstvilkår, at du får fylt opp hele rommet. Hvis den brenner eller hogges ned, så er det vanskelig å erstatte den siden det er en sammensetning av så mange arter, sier NMBU-professoren.

Avskogingen i Brasil økte fram til 2004, da hele 27.000 kvadratkilometer skog gikk tapt. Siden den gang er avskogingen betydelig redusert, men det fryktes at et skifte er kommet.

– Det er voldsomt, det som skjer i Amazonas. Brannene er betydelig større enn vi så i fjor og året før, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

Han forklarer at på kort sikt vil byer i området få mye sot og lokal forurensning, i tillegg til det tragiske tapet av biomangfold i de store arealene som blir brent. Sotpartiklene fra brann legger seg i et lavere lag og vil regne ned ganske fort sammenlignet med vulkanutbrudd som nedkjøler jorda når massen skyter veldig høyt opp i atmosfæren og ligger der lenge.

– Men det vil spre seg bredt, i og med at det er store områder som brenner.

Annonse

Ikke klart svar

Klimaforsker Hygen er usikker på om noe kan gi et klart svar på hva brannene i Brasil vil bety på lengre sikt.

– Men det vil ha en påvirkning på verdens klima. Amazonas er et av de områdene der vi i praksis fanger og lagrer biokarbon. Og for å gjøre det, trengs det levende skog.

De nedhogde og nedbrente områdene i Brasil blir erstattet av beiteareal og jordbruksareal som ikke har samme karbonfangsten. Dette fører til at vi får et økt innhold av CO2 og også metan i atmosfæren.

Hygen karakteriserer brannene i Brasil som er en krise i seg selv, men som også er en del av den mer saktegående krisen, som endringen i klimaet er.

– Det går sakte, og det er små endringer. I det store blir det ikke veldig store volum her, men det er nok én spiker i klimaendringskista. En av veldig mange biter som peker i den retningen vi ikke vil, sier han.

3,5 millioner kroner

At Amazonas brenner, har skapt et enormt engasjement på få dager.

Miljøorganisasjonen Regnskogfondet melder fredag ettermiddag at de har samlet inn nærmere 3,5 millioner norske kroner. Pengene går til samarbeid med 14 lokale organisasjoner som jobber med alt fra brannslukking og overvåking til juridisk bistand.

– Alt man fryktet med den nye regjeringen i Brasil er i ferd med å skje, og brannene tyder på at dette er en utvikling som vil fortsette. De fleste brannene er påsatt for å gi rom for ulovlige landbruksareal. Dette er fortsatt ulovlig under den nye regjeringen, men det skjer mye oftere enn før fordi folk nå trolig regner med at de kan slippe unna med det, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet.

Det er registrert 75.000 branner så langt år, det høyeste antallet siden 2013. Torsdag viste satellittbilder 2.500 aktive branner de siste 48 timene.

Sammenlignet med samme periode i fjor er det 85 prosent flere branner, ifølge det brasilianske romforskningssenteret Instituto Nacional de Pesquisas Espaciais (INPE), skriver BBC.

Neste artikkel

Koronasmitte på Norges største meieri