Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rabalder-direktivene

Vanskelige EU-direktiver står i kø.

Mens regjeringens utvalg ser på hva EØS-avtalen betyr for Norge, står de vanskelige EU-direktivene i kø. Her er direktivene som kan skape bølger i tiden som kommer.

Sykehusbehandlingen du får, prisen for posten du sender, angrefristen på tv-en din, overvåking av hvem du ringer til og hvor du går på internett, rettighetene dine som vikar eller vikararbeidsgiver og hvor trygge pengene du har i banken er.

EU har vedtatt eller vil vedta regler som ligger an til å legge føringer for alle disse sakene, og flere, også i EØS-landet Norge.

Bevisstheten om EØS-avtalens, og EUs, betydning i Norge er i ferd med å bli større. Stortinget sender en egen utsending til Brussel for å følge direkte med på hva EU-parlamentet gjør, til irritasjon for Utenriksdepartementet.

Regjeringen, som har EU-saken som den mest alvorlige «selvmordsparagrafen» i sine grunnlagsdokumenter, har kommet til et kompromiss om å utrede EØS og legge rapporten fram da den uansett gjør minst skade - rett etter førstkommende valg.

Samtidig lader Nei til EU opp til en egen debatt om EØS. Tiden er overmoden, mener Nei til EUs leder Heming Olaussen. En lang liste betente saker får både fagforeninger, forbrukerorganisasjoner og folk flest til å se rødt.

Postdirektivet

Tidsplan: Vedtatt i EU. Innføringsfristen er 31. desember 2010.

Kontroversielt innhold: Vil konkurranseutsette alle posttjenester. I dag er også mye norsk postombæring konkurranseutsatt, men Posten Norge har monopol på brevpost under 50 gram.

Argumenter mot: En konkurranseutsetting vil øke presset på posttjenestene i distriktene, hvor kundene er få og dyre å få posten ut til, mens Postens garanterte mulighet til inntjening gjennom brevposttjenester i sentrale strøk hvor kundene er flere og tettere plassert vil svekkes. De postansattes fagforening Postkom er kraftig mot direktivet, som de mener vil øke presset på de ansatte og føre til et dårligere posttilbud i Distrikts-Norge.

Argumenter for: Posten Norges egen ledelse er tilhengere av direktivet. En viktig forklaring på det er at et eventuelt veto kan utløse et bortfall av EØS-avtalen på hele postfeltet. Det vil ramme den kommersielle virksomheten Posten Norge driver i andre EU-land. Som med det meste av konkurranseutsetting mener flere eksperter at det i hovedsak vil føre til tjenester som er billigere for kundene, billigere for det offentlige og mer effektive i forhold til de mulighetene som ligger i postmarkedet.

Datalagringsdirektivet

Tidsplan: Vedtatt av EU. Fristen for implementering har egentlig gått ut, men direktivet er under revidering etter å ha møtt motstand i noen av medlemslandene.

Innhold: Innfører regler for hvor lenge trafikkinformasjon - hvem telefonkunder ringer til, hvilke nettsider nettbrukere ser på, hvor lenge og når kommunikasjonen finner sted - skal lagres av teletilbyderne: Minimum seks måneder, maksimum to år. Fastsetter klarere kjøreregler for hvilken plikt teletilbyderne har til å utlevere denne informasjonen til myndighetene. Hva som faktisk blir sagt på telefonen/skrevet på mail/sendt på sms blir ikke registrert eller lagret under datalagringsdirektivets regler.

Argumenter mot: Anses som en urimelig inngripen i privatlivets fred. At all kommunikasjon alle brukere foretar, automatisk lagres, innebærer ifølge direktivmotstanderne en mistenkeliggjøring av brukerne og en undergraving av prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. De ser også for seg at det kan være vanskelig å sikre at denne informasjonen ikke kommer i hendene på uvedkommende. Motstanderne mener det ikke er sannsynliggjort at en slik overvåkning faktisk vil ramme de kategoriene av kriminelle tilhengerne mener den vil.

Argumenter for: Økt overvåking gir ifølge direktivtilhengerne økt sikkerhet for uskyldige brukere, og gjør det lettere å fange farlige kriminelle - terrorister og pedofile nevnes ofte som eksempler på grupper datalagringsdirektivet vil gjøre det lettere å få arrestert. Å ha slike arkiver å gå inn i etter at en potensiell forbryter kommer i myndighetenes søkelys vil gi mer informasjon enn om overvåkning først inntreffer etter at den potensielle forbryteren registreres og overvåkningstillatelse blir gitt.

Pasientrettighetsdirektivet/Helsedirektivet

Tidsplan: EUs ministerråd og EU-parlamentet skal etter planen komme til enighet om detaljene i direktivet i løpet av desember 2010. Deretter følger endelig vedtak før innføringsfristen i EU-/EØS-landene blir satt.

Innhold: Skal rydde opp i reglene for hvilke rettigheter pasienter har når de søker sykehusbehandling i andre EU-/EØS-land enn sitt eget hjemland. Gjelder spesielt rettigheten til refusjon av utgifter.

Argumenter mot: Detaljene i refusjonsordningen er ennå ikke landet, men flere instanser er bekymret for at «fri flyt» av helsetjenester vil gjøre helsebehandling mer markedsstyrt og skape et større gap mellom pasienter som er ressurssterke og rike nok til å søke behandling i utlandet og pasienter som mangler de ressursene. Samtidig advarer blant andre Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) mot at en uheldig utformet refusjonsordning kan ende med å styre statlige penger som ellers ville gått til ressurssvake pasienter over til refundering av velstående pasienters dyre utenlandsbehandlinger.

Argumenter for: Direktivet vil med stor sannsynlighet øke muligheten til å søke behandling i andre EU-land når de norske køene er store eller sykehus andre land er bedre på bestemte behandlinger. Det er blant andre FFO svært positive til.

Annonse

Vikarbyrådirektivet

Tidsplan: Er endelig vedtatt i EU. Fristen for innføring er desember 2011.

Innhold: Skal sikre likebehandling av vikarer som ansettes i EU-/EØS-bedrifter i forhold til ting som lønn, arbeidstid, vern mot diskriminering, etc. Er et såkalt minimumsdirektiv - enkeltland kan ha forordninger som går lenger enn direktivet i verneretningen.

Argumenter mot: Nei til EU mener i likhet med flere fagforeninger at en innføring av EUs vikarbyrådirektiv vil legge press på norske reguleringer mot bruk av innleid arbeidskraft. Såkalte minimumsdirektiver kan ofte ende opp med å være juridiske snublesteiner for innarbeidete vernevedtak i enkeltland når EU-domstolene ser på dem.

Argumenter for: Vil i teorien bedre rettighetene til vikarer i EU-/EØS-området som helhet. Skal gjøre det lettere for bedrifter som jobber på tvers av landegrensene å orientere seg i regelverket.

Innskuddsgarantidirektivet

Tidsplan: Vedtatt endret i EU i forbindelse med finanskrisen, innføringsfrist juni 2009.

Innhold: I en lengre periode vedtok EU først og fremst minimumsdirektiver, regler for minstenivå på beskyttelsestiltak. De siste årene har trenden i større grad vært «harmoniseringsvedtak», hvor EU ikke bare vedtar et minimum for hvor strenge vernetiltak skal være, men også setter et tak for hvor langt slike ordninger kan gå. For Norge har det blant annet gitt seg utslag i at den norske innskuddsgarantien for bankinnskudd, som sikrer bankkunders innskudd opp til en sum på 2 millioner kroner, nå er for høy i forhold til EUs regler. EU har nemlig satt taket for slike garantier på 800.000 kroner.

Argumenter mot: For nordmenn er ulempen helt opplagt. For kunder i norske banker blir den statlige innskuddsgarantien mer enn halvert om Norge må følge EUs regler.

Argumenter for: EUs økonomer hevder at å vedta samme sikkerhetsnett i hele EU/EØS-systemet samlet vil bidra til å heve sikkerheten for banker i systemet sett under ett, og i det større bildet vil øke sikkerheten til bankkunder også i land hvor garantibeløpet pleide å være høyere. Tanken er at et felles garantibeløp for EU/EØS bidrar til å hindre en mulig dominoeffekt der banker i land med lav sikkerhet bukker under på grunn av flyktende småkunder, mens bankkrisen forplanter seg gjennom EU/EØS-området. For kunder i en god del EU-land er fordelen ellers klar: Mange EU-land har hatt en sikkerhet på mye lavere nivå enn 800.000 kroner.

Forbrukerdirektivet

Tidsplan: Fortsatt under behandling i EU-systemet. Detaljer er ikke avklart, ingen frister satt.

Innhold: Legger opp til en «totalharmonisering» av forbrukerrettigheter i EU/EØS-området. Noe av det mest kontroversielle fra norsk ståsted er sannsynligvis at det betyr at norske kjøpsgarantier og angrefrister kan komme til å bli erstattet av kortere EU-angrefrister.

Argumenter mot: Norge anser seg for å være blant de beste i klassen på forbrukervern. Totalharmonisering vil innebære at hele EU/EØS-klassen vil måtte være nøyaktig like gode og/eller dårlige, og at norske forbrukerrettigheter vil bli redusert på flere områder.

Argumenter for: Det vil bli likt for alle, og følgelig lettere for norske bedrifter og forbrukere å forholde seg til kjøp av varer og tjenester i andre deler av EU/EØS-systemet. For flere EU-land vil det medføre at forbrukerrettighetene vil bli sterkere enn de er i dag.

TV-direktivet

Tidsplan: Innført for lengst, men siste endring trådte i kraft i EU oktober 2009.

Innhold: TV-direktivet, som Norge fikk unntak fra da EØS-avtalen ble inngått på starten av 90-tallet, ble kontroversielt i norsk debatt denne høsten, da det viste seg at EFTA-domstolen mente det betyr at Norge ikke lenger kan nekte kanaler som TV3, som sender på norsk, men fra utlandet, å vise alkoholreklame. Direktivet har tidligere vært en potensiell trussel mot «sladden» som sensurerer pornografi som er forbudt etter norsk lov.

Argumenter mot: Om EØS-avtalen skulle tvinge Norge til å slippe til alkoholreklame (pdf), eller for den saks skyld porno, på norsk TV, vil det svi ekstra ille for «EØS-partiet» KrF.

Argumenter for: EU vil ha like regler for alle aktører i «det indre marked», også på reklamefeltet.

Kilder: Europalov.no, EU-kommisjonens og EU-parlamentets nettsider

Neste artikkel

EU sier ja til Bayers oppkjøp av Monsanto