Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om pelsdyr strides de lærde

Det ene ekspert-utsagnet om pelsdyrs velferd i bur, slo det andre i hjel i pelsdyr-rettssaken i Eidsvoll herredsrett i går.

Verdens første professor i dyrevelferd, Donald Broom fra Universitetet i Cambridge, vitnet for herredsretten i går i rettssaken mellom Dyrebeskyttelsen og de to saksøkte pelsdyr-produsentene. Broom la vekt på at mink og rev etter bare 60 år i fangenskap fremdeles var å anse som ville rovdyr, til forskjell fra de vanlige husdyra som storfe, sau og gris. Disse har vært holdt av menneskene i tusenvis av år. Aktivt rovdyr Broom beskrev minken som et meget aktivt rovdyr. Dens naturlige behov dreier seg om å ferdes to-tre kilometer om dagen, og den vil gjerne svømme. Reven er også et meget aktivt rovdyr, med en naturlig aksjonsradius på fem-ti kilometer om dagen. Disse grunnleggende instinktene og behovene får ikke disse dyra utløp for i trange små bur, konstaterte Broom. Derfor utvikler disse dyra såkalte stereotypier og abnorm oppførsel. Det kan dreie seg om meningsløse bevegelsesritualer, valpedreping, eller halebiting. 20 prosent av revene har reproduksjonsproblemer.

– Disse velferdsproblemene oppstår ikke for verken rev eller mink som lever i mer naturlige levemiljøer, konstaterte Broom. Professor Broom sa at det i dag er fullt mulig å holde våre vanlige husdyr, som kyr og griser, på et høyt velferdsnivå. Derimot er dette ikke mulig, selv med dagens beste tilgjengelige systemer, for rev og mink. Griser og kyr har fått sin velferd forbedret vesentlig de siste årene, mens dette ikke har vært tilfelle for rev og mink. Individuelle variasjoner Men Norges største ekspert på dyrevelferd, førsteamanuensis Bjarne Braastad fra Institutt for Husdyrfag på Ås, var delvis uenig med Broom. Braastads utgangspunkt var at dyrevelferd er et tema med store individuelle variasjoner hos dyra. Som positivt i pelsdyrholdet pekte han på at det er lite sjukdom i besetningene. Dyra avlives smertefritt uten lang transport. Befruktning foregår stort sett på naturlig måte. Frykten for mennesker er et negativt velferdsproblem. Men det er mulig å avle fram dyr med lavere frykt for mennesker. Velferdsproblemer Braastad slo fast at det er alvorlige velferdsproblemer for dyra i alle husdyrproduksjoner. – Pelsdyr er slett ikke verst i klassen. Jeg vil mene at velferdsproblemene for dyra er større i intensiv produksjon på høne og gris, enn i pelsdyrproduksjonen. Braastad avviste at halebiting hos mink er et problem, slik professor Broom påsto. I alle fall hadde aldri Braastad sett det. Heller ikke er såkalte stereotypier, altså abnormal opptreden, hos rev noe hyppig framtredende problem, ifølge Braastad, også dette i motsetning til professor Broom. Braastad mente også at norske pelsdyr jevnt over har det bedre enn artsfellene sine ellers i Europa. Og stereotypier hos ku, gris og hest er i alle tilfeller like utbredte som hos pelsdyr, konstaterte Braastad. Departementets syn Ekspedisjonssjef Gudbrand Bakken fra Landbruksdepartementet presenterte departementets syn. Bakken, som er veterinær av utdanning, syntes ikke at pelsdyra har spesielt store velferdsmessige problemer i forhold til andre produksjoner. Bakken ble bedt om å kommentere mer konkret dyras velferd i andre produksjoner.

Annonse

– Slik vi i dag driver fjørfenæringen, finner jeg den veldig problematisk. Og vi driver jo fremdeles med storfe bundet store deler av året på en to kvadratmeter bås. Dette er vi liksom vant med og synes det er som det skal være. Men egentlig har vi her en like stor velferdsmessig utfordring for dyra, konstaterte Bakken, som også nevnte oppdrettslaks og sirkusdyr som velferdsmessige problemområder. Dom Rettssaken i Eidsvoll herredsrett ble avsluttet i går ettermiddag. I prosedyrene gjentok partenes prosessfullmektiger sine standpunkter. Dyrebeskyttelsen mente at rettssaken har bevist at dagens pelsdyrhold strider mot dyrevernlovens paragraf 2. De saksøkte oppdretternes prosessfullmektig hevdet naturlig nok det motsatte. Det er uvisst om dom i saken faller på denne siden av jul.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997