Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økologi som verktøy i krisetid

«Når vår tids kriseløsninger stanger i veggen, er det kanskje fordi de ble til innenfor et foreldet verdensbilde.» Nationens kari Gåsvatn kommenterer.

Økonomisk krise. Klimakrise. Matkrise. Helsekrise. Elendighet uten ende. Når ett problem synes løst, tyter det ut i ny form på andre siden. Vi er fanget i kriser. Den gode nyheten er at nye måter å tenke på kan bli verktøy for å løse krisene. Nye tankemønstre er allerede utviklet på en rekke fagområder. Det er denne nytenkningen som beskrives i boka «Framtidsfrø», med Vidar-Rune Synnevåg og Rolf Erik Solheim som redaktører. En mursten av en bok, stinn av kunnskap og inspirasjon. Skribentene kommer fra ulike fagområder, fra landbruk og byggemåter til litteratur og religion. Fellesnevneren er en økologisk, helhetlig tilnærming til naturen, samfunnet og menneskene. Nytenkningen er alt etablert både på universiteter og i folks hverdagsliv. men ofte utenfor medienes rekkevidde. Gruppen som står bak prosjektet, kaller seg «paradigmeskiftarbeidere». Fordi de mener det er et paradigmeskifte på gang, et tideverv, et sprang i erkjennelsen. Slike sprang har skjedd før i historien. Gamle verdensbilder er byttet med nye. En gang var jorda flat. Filosofen Thomas Kuhn beskrev hvordan revolusjonære endringer i vitenskapen oppsto når etablerte forklaringer ikke lenger dugde for å løse samfunnets utfordringer. Når problemene øker i antall og alvorlighetsgrad, går vitenskapen inn i en krisefase som åpner for et paradigmeskifte. Når vår tids kriseløsninger stanger i veggen er det kanskje fordi de er skapt innenfor et foreldet verdensbilde. Det hjelper ikke hvor mange ord vi drysser ut for å forklare og analysere kriser dersom hele forståelsesramma er utdatert. Forfatterne av «Framtidsfrø» mener at et nytt verdensbilde alt er i ferd med å slå gjennom, nedenfra og i det stille. Økonomi er et område hvor vi snakker som om sannheten er gitt. Slik de fleste en gang trodde kloden var universets midtpunkt. Samtidig er nye modeller på vei inn i økonomifaget. Økologisk økonomi ble akademisk disiplin i Maryland i USA alt i 1989. Ove Jacobsen, selv professor i økologisk økonomi ved Handelshøyskolen i Bodø, skriver om nye måter å tenke økonomi på, modeller som også tar hensyn til mennesker, miljø og langsiktighet. Det går an å tenke seg en annen balanse mellom realøkonomi og finansøkonomi. Blir eurokrisa forsøkt løst innenfor gårsdagens paradigme? Margunn Bjørnholt viser at et bærekraftig pengesystem ikke er noe som ligger langt inn i framtida. Det finnes alt tusenvis av parallelle valutaer, som lokale valutaer og bedrift-til-bedrift-valutaer. I helsevesenet er nye ideer om helhet og samspill i ferd med å erstatte det mekaniske menneskebildet. Alternativ behandling er ikke lenger alternativ. Snever symptombehandling avløses av såkalt integrert medisin, også i det offentlige helsevesenet. Et økologisk perspektiv kan med fordel brukes i eldreomsorgen. Paradigmeskiftet er kommet lengst innen landbruket, ifølge boka. Her har økologi blitt mainstream. Bioforsk økologi på Tingvoll er statsstøttet. Dels er også konvensjonelt landbruk blitt mer økologisk. Internasjonalt dyrkes det økologisk på 350 millioner dekar. Landbruk er spesielt på den måten at det handler om grunnleggende livsprosesser og basale behov. Agrokunnskap er likevel fortsatt en sak for de innvidde. Menn i hvit frakk har ikke lenger monopol på kunnskap om medisin og helse. Mens agroeksperter som er preget av det mekaniske verdensbilde, ofte blir provosert når noen utfordrer deres hegemoni. Folk flest vet lite om det som skjer i jorda der maten dyrkes. Desto mer fascinerende er det å lese bidraget fra Arvid Wold, sivilagronom og økobonde, når han forteller om det komplekse samspillet mellom jord og planter. Han viser at jorda er en levende organisme, hvor forskere nå er på sporet av ny viten om livets mysterier. Poesiterapi kan være en bru over i nye tankemønstre, ifølge dikteren Helge Torvund. Det gjelder å stille spørsmål på uvante måter. Torvunds dikt sammen med Magne Fjørtofts fotografier er en poetisk tråd gjennom «Framtidsfrø». I dokumentasjonen av endringene som er på gang, ligger det en enorm verktøykasse. Det er altså håp for problemer og kriser som virker uløselige. Mer penger eller mer energi er ikke alltid svaret. Men at vi greier å trenge gjennom en mental sperre.Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen.

Annonse

Neste artikkel

– Det er resten av Norge som får julinga hvis kjedene bestemmer hvor vi skal drive matproduksjon