Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt bakteppe for Nei til EU

«Finnes det noen vei tilbake til det EU som ble solgt som et fredsprosjekt?» Nationens Kari Gåsvatn kommenterer.

Bakteppet er forandret når Nei til EU åpner landsmøtet i dag. Ved tidligere landsmøter har EU vært der som en gitt størrelse. En koloss i vekst, men likevel noe konstant å forholde seg til. En union som med små skritt er blitt mer og mer overnasjonal og føderalistisk.

Nå kan ingen lenger være skråsikker på hva EU er om bare en måned, knapt nok innen Nei til EUs landsmøte er over. Det har vært lett for Nei til EU å være kritisk til en sterk union. Hva skal nei-bevegelsen gjøre med et EU som vakler og risikerer å ramle sammen? EØS er på agendaen i Nei til EU. Det er naturlig, ettersom det snart kommer to store utredninger om EØS: Den store offentlige utredningen, og en om alternativer til EØS. Selv uten eurokrise er de to utredningene en sjanse til å diskutere Norges forhold til EU. Det vil skje i en situasjon hvor det å snakke om alternativer ikke lenger er en særnorsk greie. Hele EU må nå snakke om hva som skal skje om unionen rakner. Valutaunionen tåler ikke påkjenningene. Dersom EU skal overleve, må modellen på tegnebrettet. I denne nye ramma kan innspill fra Nei til EU bli ett av mange bidrag til nytenkning om samarbeid i Europa. EU-motstanden er stor og stabil i Norge. Det nye er at også EØS-motstanden øker, slik det kom fram i en meningsmåling i går. Noe av den økte motstanden har sikkert sammenheng med euro-, finans- og gjeldskrisa. Minst like viktig er det at folk ser i praksis hvordan EØS-avtalen gnager på den norske modellen. EU-tilhengernes håp har vært at folk oppdager at EØS er en «husmannskontrakt», fordi vi sitter «på gangen». Men nå om dagen blir det demonstrert for all verden at også de som er innenfor, blir diktert av de store i EU. Vetoretten, kronargumentet for EØS-avtalen, har vist seg å være omtrent null verdt i praksis. De fleste direktiver fra Brussel er ukompliserte, men noen fører til stor frustrasjon, strid og regjeringsdissenser. Norsk EU-medlemskap ville ikke ha gjort noen forskjell. Systemet ville ikke ha vært mer demokratisk, og Norge er uansett et bitte lite land. Alt slikt blir registrert av EØS-tilhengerne. Som med dagens turbulens i EU absolutt ikke ser medlemskap som et alternativ. Særlig gjelder det den delen av fagbevegelsen som har vært varm EØS-tilhenger. Det vakte oppsikt da Fellesforbundet på sitt siste landsmøte vedtok å være med på å utrede alternativene til EØS. Fellesforbundet vil også at Norge skal reservere seg mot vikarbyrådirektivet. Blant annet fordi fast ansettelse er i ferd med å bli unntak i noen bransjer. Skuffelsen over EØS er stor i deler av arbeidslivet. Rettigheter som fagbevegelsen har brukt hundre år på å kjempe fram, kan bli radert bort av en tilfeldig dommer eller et direktiv. EU-lovgivningen for arbeid har bedre konkurransekraft som mål. Men EU har ikke overbevist om at konkurranseevna blir bedre og veksten større av å bygge ned faglige rettigheter. Sosial dumping er ingen forutsetning for høy produktivitet. Den norske modellen har vist seg mer effektiv for å opprettholde vekst og sysselsetting. Det er ikke underlig at flere blir skeptiske til EØS. Spørsmålet er hvordan Nei til EU skal hanskes med voksende EØS-motstand. Nei til EU kan ikke bli en kamporganisasjon mot EØS. For det vil underminere den brede alliansen som bærer den norske EU-motstanden. Men Nei til EU kan legge premisser for debatten som uansett vil komme om EØS. Her kan nei-bevegelsen få drahjelp fra det lille som er igjen av ja-bevegelsen, eller omvendt. Europabevegelsens leder Paal Frisvold er redd EØS-utredningen blir så tung og juridisk at folk ikke skjønner innholdet. Han etterlyser idolprogram, quiz og gøy. Det ville være bra om de to bevegelsene sammen kan bidra til å befri debatten fra juridiske finurligheter, og få den ned på politiske formler. Europas framtid er for viktig til å overlates til økonomer, jurister og andre eksperter. Krisa i EU er ikke bare økonomisk, men politisk og eksistensiell. Siden de norske EØS-utredningene ble satt i gang er hele EU-modellen kommet i spill. Ingen er tjent med en ukontrollert oppsmuldring av EU. Finnes det noen veier tilbake til det EU som ble solgt som et fredsprosjekt? Det vil kanskje være et EU som ligner på en gammeldags handelsunion.Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen.

Annonse

Neste artikkel

MDG vil gi mer til jordbruket enn jordbruket selv hadde som krav