Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nilf-direktøren avviser at jordvern alltid er mest bærekraftig

Rigid jordvern er ikke nødvendigvis det beste svaret på verdens matvareutfordringer. - Omregulering av dyrka mark kan også være bærekraftig, sier direktør Ivar Pettersen i Nilf.

Direktør Pettersen i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) ønsker tydelig og konsekvent verdsetting av jord mot andre samfunnsinteresser. Han tar til orde for en analysemodell som kan gi en mer fleksibel, men prinsippfast, vurdering av dyrka mark. Selv om det kan bety sterkere nedbyggingspress.

Pettersen er en av innlederne på under Bioforsk-konferansen på Hamar 6. og 7. februar. Der er landbrukets arealressurser et viktig tema.

Tilfeldig verdsetting

- Dyrka mark blir i dag verdsatt på en måte som jeg frykter er ganske tilfeldig. Verdien av dyrka mark kan i noen tilfeller settes lik verdien av bondens inntjeningsmuligheter per dekar og andre ganger lik verdien som byggegrunn for IKEAs møbelsenter. Med andre ord - verdien av ett dekar dyrka mark av samme kvalitet kan variere fra noen tusener til flere millioner kroner. Jeg vet ikke om vi så langt har et klart svar på hvorfor. Den tilfeldige verdsettingen skyldes neppe mangler ved planlov og forskrifter. Kommuner og innsigelsesmyndigheter tar jordvernet på alvor i Norge, sier Pettersen..

Nilf-direktøren viser til et arbeid som foregår i Statens Vegvesen, der hensikten er å vurdere om faste prinsipper kan gi grunnlag for å sette priser på dyrka mark ved spørsmål om omregulering. Dermed vil man få et tydeligere grunnlag for å vurdere verdi av dyrka mark mot merkostnaden i vei/infrastruktur ved å verne jorda. Pettersen mener dette kan være en spore til å få en mer konsekvent verdsetting av dyrka mark, noe som kan gi bedre ressursbruk totalt sett.

- Mange vil helt sikkert, og med god grunn, frykte at dette vil åpne for en omfattende nedbygging. Betalingsviljen er spesielt stor i byer og tettbygde strøk. En tydelig pris kan åpne for mer nedbygging, sammenlignet med for eksempel et absolutt forbud eller hardnakket politikk for å redusere omfanget av årlige omdisponeringer.

Verdens fattigdomsproblemerHva så med solidariteten med verdens sultende befolkning.

- De er ikke tjent med at Norge sløser med sine ressurser, for eksempel at jordvern fører til store økonomiske og miljømessige tap på grunn av dårlig infrastruktur. Det er neppe noen som er tjent med at vi reduserer vår samlede verdiskaping og bærekraft, sier Pettersen.

- Norge kan derimot øke sine bidrag ved å bruke våre ressurser på en best mulig måte, og bruke så mye vi kan av økt verdiskapning til bistand for andre. Eller for å sitere Svend Foyn: «Tjen så mye du kan, gi så mye du kan».

Annonse

- Vil ikke en slik modell særlig gå ut over norsk kornproduksjon, da den beste jorda ofte ligger i pressområder?

- Ja det kan være en konsekvens. Men det avhenger av hvor høyt verdien settes, og hvordan politikken gjennomføres. En mer tydelig verdsetting av jorda vil reise spørsmål først og fremst om verden av den norske ambisjonen om sjølforsyning, og dernest om det finnes bedre bidrag til å hjelpe verdens fattige enn det norske jordvernet.

Norsk jordvern - global matsikkerhet?«Hvordan verdsetter vi dyrka mark i Norge - og er det norske jordvernet relevant for global matsikkerhet?» er tittelen på Pettersen sitt innlegg under Bioforsk-konferansen. Han kaller sin presentasjon en enkel og naiv samfunnsøkonomisk måte å vurdere verdier på.

- Et spesielt rigid, norsk jordvern som gir tilfeldig implisitt verdsetting, er neppe et godt svar på verdens matvareutfordringer. Men en konsekvent verdsetting av dyrka mark kan være et bidrag. Men om det blir et vesentlig bidrag avhenger av vår vilje til å bruke våre verdier til å bekjempe verdens fattigdom og hunger. Det er jeg ikke like sikker på, og retorikken rundt jordvern og norsk sjølforsyning er ikke noe bevis, sier direktør Ivar Pettersen.

Forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk er uenig med Pettersen.

- Vårt jordvern har ikke med verdens fattige og global matforsyning å gjøre. Det handler om vår egen samfunnssikkerhet og sosiale stabilitet, sier Vagstad.

Les intervju med Vagstad her.

Neste artikkel

Jordvern Norge rosar nye grep: Vil stoppe kommunale planar