Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NHO Mat og Landbruk refser regjeringen for at Mattilsynet fortsatt forskjellsbehandler

Halvannet år etter etter at Riksrevisjonen påviste at Mattilsynet forskjellsbehandler bedrifter, er lite blitt bedre, mener NHO Mat og Landbruk. Mattilsynet avviser kritikken.

Det har gått over ett og et halvt år siden Riksrevisjonen påviste med stikkprøver at Mattilsynet forskjellsbehandler. Hvilket svar næringsaktører får, avhenger av hvilket kontor som behandler saken.

NHO Mat og Landbruk mener at Riksrevisjonens funn ennå ikke er fulgt opp, og at det hindrer næringsutvikling.

Medlemsbedrifter sliter med distrikts- og regionkontorer med ulik tolkning av regelverket, ifølge NHO, som trekker fram slakterinæringen som eksempel på en bransje som opplever problemet. Ulike tolkninger gir forskjellige betingelser for å drive slakteri forskjellige steder i landet, ifølge Lenvik. Han sier at bedriftene kvier seg for å gå ut med kritikken fordi de er redd det kan slå tilbake på dem selv.

Les også: Solhjell: - Mattilsynet for dårlig på dyretilsyn

Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltingsorgan som fører tilsyn og kontroll med blant annet næringsmiddelindustrien og landbruket.

NHO Mat og Landbruk mener også at Mattilsynet, som er Norges representant overfor EU når unionen lager nye regler for næringsmiddelindustrien, bare har veterinærbrillene på når det lages nye regler. Mattilsynet tar ikke hensyn til næringslivets perspektiver, mener NHO.

- Det handler om mandatet politikerne har gitt Mattilsynet når de møter EUs representanter. NHO Mat og Landbruk mener regjeringen bør legge føringer for hvordan regelverket bedre kan tilpasses næringslivets behov, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør i NHO Mat og Landbruk.

Les også: Mattilsynet innrømmer for lave tall på lovbrudd i pelsdyrnæringa

NHO Mat og Landbruk har 830 medlemsbedrifter som sysselsetter 22.800 årsverk. Nationen har bedt politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet om å kommentere kritikken, men fikk ikke svar.

- Hindrer næringsutvikling

Lenvik sier at problemet omfatter både Mattilsynets 54 distriktskontorer og åtte regionkontorer.

Les også: - Mattilsynet må skjerpe seg for å unngå dyretragedier

- Sakene kan klages inn fra distriktskontorene til regionkontorene. Men der er det også ulik oppfatning av hvordan regelverket skal tolkes, og tolkningen av skjønnsmessige klagesaker foregår ikke på et nasjonalt nivå. Med andre ord: Det er et demokratisk problem når det kan oppfattes som om det er ulike regler i ulike deler av landet. Vi har eksempler på saker som opplagt er behandlet forskjellig. Utfallet blir at det kommer næringsvirksomhet ett sted, og ikke et annet sted.

- Regjeringens forsømmelse

Mandag inviterte NHO Mat og Landbruk og utvalgte medlemsbedrifter i Vestfold en delegasjon fra Høyre med næringspolitisk talsmann Svein Flåtten i spissen til å besøke lokale bedrifter.

I et møte i Sandefjord hos kjøttbedriften Fatland presenterte NHO sin misnøye med den sittende regjeringen på dette området.

Les også: Flere bekymringsmeldinger om dyrevelferd til Mattilsynet i 2012

NHO Mat og Landbruks direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt Bjørn Eidem sa at saken er en «forsømmelse av den sittende regjeringen». NHO Mat og Landbruk-direktør Gaute Lenvik presiserer at NHO ikke ønsker et svakere Mattilsyn.

- Trygg mat er grunnlaget for all næringsvirksomhet i sektoren. Vi ønsker at regjeringen organiserer det på en bedre måte.

Mattilsynet ble etablert 1. januar 2004 og overtok ansvaret for oppgavene til Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn.

Annonse

Høyre vil rydde opp

Svein Flåtten sier at ulik behandling gir nettopp et svakere tilsynsorgan. Han mener at noe antageligvis bør gjøres med nivådelingen i Mattilsynet. Det kan gi bedre og kanskje mer effektiv behandling, ifølge Flåtten.

- Dette er en viktig sak å ta tak i. Og ikke bare hvis vi kommer i regjeringskontorene. Opposisjonen har et ansvar. Dette er en type sak som sjeldent når avisoverskrifftene, men som er til stadig irritasjon og frustrasjon for næringslivet, sier Flåtten.

Mattilsynet: - Snudde oss rundt med én gang

Administrerende direktør i Mattilsynet Harald Gjein sier at tilsynet har tatt Riksrevisjonens rapport på alvor og jobber med å få mer enhetlig behandling av like saker.

Ifølge Harald Gjein laget Mattilsynet en handlingsplan for et mer enhetlig tilsyn i fjor.

- Da vi fikk rapporten snudde vi oss umiddelbart rundt. Vi har 54 distriktskontorer. Det er Mattilsynets store styrke. Vi har ansatte som kjenner næringen og lokale forhold. Det gir også en utfordring når det gjelder å være enhetlig. Dette er en fleråreig statsning og ikke gjort over natta. Hovedmålet er at like saker skal behandles likt, men regelverket gir rom for skjønn, for bedriftene er ulike. Tiltakene vil derfor bli ulike. Dette kan kanskje se ut som forskjellsbehandling. Men jeg er sikker på at våre medarbeidere over det ganske land legger grundige faglige vurderinger til grunn, sier Gjein.

Vil ikke være firkanttilsyn

Gjein tror det er til næringslivets beste at det er rom for skjønn på kontorene.

- Jeg tror ikke næringslivet ønsker et firkanttilsyn hvor vi bare skjematisk avgjør sakene etter et komplisert regelverk. Vi er opptatt av god kommunikasjon. Vi har opprettet et faglig forum hvor vi møter de ulike delene av næringen.

Internt har Mattilsynet opprettet et eget klagesaksregister, der vanskelige saker kan legges inn og diskuteres for å få en mer enhetlig praksis.

- Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss. Men ingen saker er like i utgangspunktet, sier Gjein.

- Ville det ikke vært bedre med ett sentralt klageorgan?

- Vi har tatt det opp med eierne. Organiseringen er politisk bestemt. Dette er under lupa nå. I forbindelse med rapporten har vi sett på tiltak som er aktuelle.

- Vektlegger åpenhet

Når det gjelder næringslivets mulighet til å gi EU-innspill, er Gjein overrasket over kritikken.

- Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen. Er det noe vi legger stor vekt på, er det åpenhet. Vi legger ut i forkant hvordan prosessen er, publisererer referater fra møtene i Brussel, publiserer informasjon på nettsiden om hvem som behandler de ulike sakene og vi ber om innspill fra berørte parter. Men vi har mange eksempler på at vi har invitert til innspill, uten at næringsaktørene gjør det.

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale