Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når er kraftfôr umoralsk?

Er det forsvarlig å spise dyr som har levd på importert kraftfôr? Spørsmålet favner vidt, fra helse, sunnhet og bærekraft til bondens økonomi i Norge og produsentlandet.

Bruk av kraftfôr er blitt stridstema i debatten om landbruksmeldinga. Graden av sjølforsyning påvirkes av om importfôr er med i regnestykket. Ekspertene får diskutere hva som er mest lønnsomt for den norske bonden. Men som forbruker som står med en pakke kyllingfilet i handa, vil jeg gjerne vite hva kyllingen har spist, om det er norsk korn eller korn og soya som er produsert der Brasil har hogd ned regnskog.Jeg vil vite om fôret kommer fra en småbonde som har fått tollfri adgang via særordningen for fattige land. Eller om det kommer fra et agrokonsern som betaler sine ansatte dårlig og bruker store mengder sprøytemidler. Men jeg finner ikke informasjon om slikt når jeg står med kyllingpakka i handa. Ingen forteller meg om biffen og melka er produsert på norsk gras eller oversjøisk soya. Det var en nyhetsmelding i høst som fikk meg til å tenke etter en ekstra gang: Soya til dansk dyrefôr anklages for å koste liv i Argentina. Farlige giftstoffer i Argentinas soyaindustri gir barn kreft og misdannelser.Kilde for nyheten var danske Politiken. Argentinske eksperter har påvist en klar stigning i av krefttilfeller, misdannelser og aborter i landets soyaproduserende regioner. En rekke forskningsresultater påviser DNA-skader hos folk som har vært utsatt for sprøytemidler i soyalandbruket, sier professor Andres Carrasco i Buenos Aires. I den store soyaprovinsen Chaco er det en dramatisk økning av barnekreft, aborter og misdannelser.Argentinsk soya er som regel Roundup Ready som er genmodifisert til å tåle store mengder sprøytegift. I tillegg til glyfosat brukes endosulfan og atrazin. De farlige stoffene sprøytes ofte fra fly og tett på hus og landsbyer. Altrazin har i flere forsøk utløst kreft i forsøksdyr. Endosulfan er hormonforstyrrende og mistenkes for å nedsette barns forsvar mot kreft.Alarmen gikk i Danmark da meldingen kom. Det viste seg at den nederlandske matvareindustrien alt i 2006 vedtok å importere mer bærekraftige former for soya, nettopp på bakgrunn av tidligere meldinger om sprøytemiddelbruk og krefttilfeller. Importen skal legges om innen 2015. Danmark vil nå undersøke de nederlandske erfaringene. Soyaen brukes særlig til gris, melkekyr og verpehøner. Arla snakker om å fase ut argentinsk soya innen 2020. Det er en bevisstgjøring på gang rundt hva vi putter i maten og i dyra. For alt jeg vet kommer det ikke kraftfôr fra Argentina til Norge. Poenget er at vi vet for lite, når vi står i butikken med fileten. Vi vet at genmodifisert korn og soya er forbudt importert til Norge. Enn så lenge. Derfor får vi ikke Roundup Ready. Men fôret inneholder sprøytemidler, om det ikke er økologisk. Økologisk importert fôr er dyrere. Men billigere enn å produsere på norsk gras, om jeg forstår mine jordbruksvenner riktig. Kjøtt, melk og smør produsert på gras inneholder de sunneste fettsyrene, ifølge ekspertene. Men det er altså dyrest å lage kjøtt på gras. Det er delte meninger om sprøytemiddelrester i kraftfôr er skadelig for nordmenns helse. Men giften er svært skadelig for dem som jobber på plantasjene eller bor i nærområdene i Brasil og Argentina. Noen kaller det landgrabbing med kniv og gaffel når vi legger beslag på jord i andre land for å få billig kjøtt. Hva slags lønn får de som ofrer helsa for at vi skal få billig protein? Hvem får profitten?Fagbevegelsen er heldigvis på vakt mot sosial dumping i Norge. Men tenker fagorganiserte på sosial dumping når de putter biff og ribbe i handlekurven? Da vil de ha billig kjøtt. Hvem mener de skal betale for at proteindyrkerne skal få en anstendig lønn?Debatten om gras, korn og soya vil før eller seinere nå offentligheten for fullt. Skal dyra spise lavkarbo eller høykarbo, soya eller korn? Hvem skal betale merprisen? Ved hyller og disker velger vi side i den internasjonale kampen om maten. Professor Carresco som har påvist helseskader i soyaproduksjonen, blir utsatt for massive angrep fra Monsanto. Konsernet prøver å sverte ham, slik de gjør med alle som avslører farer. Ofte vet vi for lite om hvordan maten blir til. Men når vi vet, kan vi ikke lenger late som ingenting. Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen

Annonse

Neste artikkel

Reiten roser grunnrenteskatten tross eget milliontap