Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mulighet eller problem

Det er lite plantet skog vestpå, men mye av tilveksten skjer her.

Voss: Plantet skog står for halve tilveksten i vestlandsskogen. Foto: Pål Hermansen

I Nationen 30. april og 3. mai ytrer henholdsvis Erik Solheim og Jo Heringstad seg om skogreisingsskogen langs kysten. Mens Solheim programmatisk mener skogplantingen på kysten var et mistak og at trevirket ikke kan brukes til noe, heller ikke til karbonfangst, mener Heringstad skogreising er viktig og riktig, tross de feil som ble gjort, bl.a. fordi både kysten og verden trenger mere skog, hvilket nok de fleste er enige med ham i.

Nå synes ikke Solheim å bry seg særlig om fakta han ikke liker, men noen tall kan i alle fall bidra til en smule perspektiv og ettertanke for leserne. Totalt skogvokst areal i kystskog-fylkene er i dag knapt 70 mill dekar, mens det produktive skogarealet, som for øvrig øker sterkt, er ca. 37 mill dekar. I begge kategoriene inngår skogreisingsskogens 3 mill dekar og utgjør bare ca. 4% av totalt skogareal og ca. 8% av det produktive skogarealet i kystskogfylkene. Ikke store flekken med andre ord. Men allikevel, av den samlede skogtilveksten i disse fylkene står grana i dag for hele 53 %. Den vokser jo som kjent i hovedsak på de små «skogreisingsflekkene». Når det så i tillegg stadig hogges felt med 100 kubikkmeter pr. dekar og 75% sagtømmerandel, tyder ikke dette på hverken graverende feil i skogreisingsarbeidet eller at grana er ubrukelig som trevirke eller klimaskog (karbonbinder). Jeg sier ikke at det ikke ble begått feil man gjerne skulle unngått i skogreisingsarbeidet, fordi uten feilene ville resultatene blitt enda bedre.

Skogreisingsarealene ble tilplantet i løpet av en 40-årsperiode og må avvirkes i løpet av ca. en 40-årsperiode. Vi er nå i starten av denne «granhøstingen». For å greie denne store oppgaven må det avvirkes i størrelsesorden 3-5 mill. kubikkmeter pr. år i perioden bare i skogreisingsskogene. Så å si alt er tilgjengelig med litt veibygging. Dette kvantumet tilsvarer 30-50 % av dagens norske skogavvirkning, og dette kommer fra bare ca. 4% av hele det norske produktive skogarealet. Jeg minner samtidig om at all planting ble foretatt etter godkjente lokale planer på såkalte gjengroingsmarker hvor ingen miljøverdier gikk tapt.

Annonse

Er så skogreisingen en mulighet eller et problem? Hogst i disse skogene medfører at skogeierne mottar mellom 10000-20000 kr/dekar fra arealer han/hun ellers ikke ville tjent noe. Skogressursene gir i tillegg grunnlag for både sagbruk og annen videreforedling i bygdene. Å få bygget opp slike ressurser minner lite om toppstyrt lureri med skremmende konsekvenser for næringssvake bygder slik Solheim antyder. Problemet er vel heller at dette vil vare i bare ca. 40 år, bl.a. fordi alt for mange skogeiere har fått en fiks ide om ikke å replante hogstfeltene? Om de tror etterslekten skal leve av olje og miljøverdier så er nok den gründerideen allerede okkupert av urbane miljøorganisasjoner. Skogloven synes merkelig nok heller ikke å virke i slike tilfeller, men det kan forhåpentligvis landbruksdirektørene forklare?

Men det disse kystskogtallene også viser, er at tilveksten i den øvrige skogen i kystskogfylkene er dramatisk lav, særlig på de mange ekstremt høyproduktive gjengroingsarealene som kysten har mye av, knapt 10 mill. dekar. Hva dette kan skyldes burde både Solheim og likesinnede interessere seg for. Om det skyldes flertusenårig negativt utvalg i plukkhogster og degenerering må forskerne svare på, men friskt blod gjennom planting og innføring av «genetisk viktige individer» er kanskje en strategi i kystskogene også? Fylkespolitikerne ser dette, men stortingspolitikerne, ja hva ser de, bare regnskog?

Neste artikkel

Avgiftskutt i dag, klimakrise i morgen